Av FRODE REKVE
QPR med en flott start på sesongen, tok imot nyopprykka Cardiff under flomlysene på Loftus Road. Bortelaget ubeseiret på sine 3 første, men ventet samtidig på sin første seier.
Julien Stephan har en stor tropp, med en fin bredde å ta av. Det viste han igjen i kveld. 5 bytter fra forrige kamp. Så var det dette med relasjoner og kontinuitet da, eller er alle så drillet i roller og filosofi at det ikke ville være merkbart? Fordelen er i hvertfall at vi forebygger skader, og til enhver tid stiller med friske bein.
Cardiff er et ballbesittende lag, som i utgangspunktet skulle passe et sterkt overgangsspill-lag som QPR.
Starten av kampen
Det var hjemmelaget som fikk kveldens første store sjanse etter 7 minutter. Lamptey kjørte karusell med høyrebacken til Cardiff, la den tilbake i feltet der Edwards fikk avsluttet via en Cardiff spiller og ut til corner. Den landet på hodet til Dunne, som helt umarkert burde satt den i mål. Strøk stolpen til Trott.
Uromomentet Salech testet Charles fra 20 meter noen minutter senere.
Så var det Burrell sin tur, som fikk 2 sjanser etter fint forarbeid av Lloyd. QPR rett i angrep igjen og Mbengue og Vale kombinerte fint, sistnevntes skudd blokkert.
Frisk start, fra begge lag. Fintspillende bortelag som alltid så småfarlige ut. Et veldig aggressivt hjemmelag, der Burrell, Lloyd, Kamara, Vale og Lamptey sto frem i press-spillet i starten av omgangen.
20 minutter ut i omgangen slo vi langt, Burrell råsterk i hodeduellen og flikket Lloyd igjennom. Dro seg forbi sin mann, ble hindret, men fikk skutt over. Hadde den godeste Alfie gått ned hadde vi fort fått straffe.
Luften gikk litt ut av oss etter dette, og det ble mer og mer Cardiff.
Charles måtte ut i full strekk for å hindre Moylan-avslutning fra bakre stolpe. Like etter skulle bortelaget tatt ledelsen. Igjen var det på bakre stolpe, på vår høyre side, det skjedde. Mbengue tok seg en lur og Ashford fikk stå helt alene. Heldigvis for oss headet han på ubeskrivelig vis utenfor stolpen.
Da våknet vi heldigvis til liv igjen. Fint forarbeid på kanten av Burrell, satte opp Vale, som burde fått til en bedre avslutning. Over.
Vi hadde sett lite til våre danske venn Madsen, som fortsatt bygger opp matchfitness. 36 minutter ut i omgangen skulle han slå et vel slått hjørnespark. Det ble en skikkelig mølje foran mål. Burrell, via en Cardiff-mann, fikk ekspedert den i nettet! Et klassisk drittmål, men vi takket og bukket.
Foto: QPR FC
Like etter ville Ng(ja han heter så) teste skuddfoten fra 20 meter. Charles måtte i aksjon igjen. Trygg og god.
En siste sjanse skulle hjemmelaget få før pause. Fin vending av Saito i feltet, Vale tok en touch for mye og avslutningen endte utenfor.
2. omgang kom med en gammel kjenning
Chris Willock kom inn i pausen for Cardiff, til en smule støy fra tribunen.
Vi la oss dypt i banen fra start, og skulle hugge til på kontringer.
Det tok ikke mer enn 8 minutter før det skulle gi uttelling. Fantastisk brudd av midtstopper Edwards oppe ved midtbanestreken. Nydelig gjennombruddspasning til Burrell, som gjorde ingen feil alene med keeper. Dødelig finish fra spissen, 2-0!
Foto: QPR FC
Nå eide vi kampen og rullet over bortelaget. Lloyd prøvde seg, redning. Returen sleivet Saito utenfor. Nytt brudd høyt i banen, Lloyd fant Burrell som avanserte mot et ryggende Cardiff, avslutning utenfor. Til slutt fikk Burrell kampens største, plutselig på blankt mål, men dessverre klarte han å bomme på den. Der skulle det stått 3-0, og game over.
Tariq Lamptey, typ skadefri, er årets kjøp. En nydelig opptreden som han avsluttet med et skudd fra 20 meter, rett på keeper. Kan heller ikke gå til sengs uten å skryte av Glen Kamara, som etter fine innhopp viste seg frem fra start. Kjempetilvekst.
Bytter
4 bytter sto klare etter 70. Ingen Chair eller Kone, som igjen viser litt av bredden. Inn kom Varane, Cirkin, Adamson og Clarke Salter. Onde tunger vil gjerne ha det til at Cardiff hadde byttet seg ut av kampen. Skulle vi nå gjøre samme feil?
4 minutter senere skulle Ng(jepp) teste skuddfoten igjen. Ingen Varane å se, Saito var for sein, og den godeste Perry limte den opp i krysset bak Charles. 2-1, kamp igjen. Alle 3 målene vi har sluppet inn så langt er jo kandidater til årets mål.
Nå var det alle mann til pumpene for å dra dette i land. En Varane-heading ble reddet på strek, før Stephan så seg nødt til å bruke Ilias Chair siste 10 + tillegg.
Adamson, Saito og Vale kombinerte fint, men igjen så satt ikke avslutningen for Harvey. 5 skudd i kampen, ingen av de på mål.
Inne i overtiden, da vi satt bak sofaen og ventet på utligningsmålet til Willock, skulle plutselig Chair få sin store sjanse til å avgjøre. Fra 5 meter burde han fått mer ut av skuddet/pasningen.
Utligningen kom aldri, vi dro det i land. 10 poeng, og kun 2 mål unna tabelltopp. En nydelig sesongstart, etterlengtet sådan. Det har vært jobbet bra i klubben over lengre tid. Nå skal vi høste fruktene. Vi har 4 kamper før den 3 uker lange landslagspausen, og vi må holde momentumet oppe. Våre tøffeste motstandere venter den neste uken i Middlesbrough og Charlton. Måtte oppturen fortsette.
Onwards and upwards!
Høydepunkter
Burrell & Tariq
Julien kommentar
