Av ATLE HOMB-VESTERÅS

Etter en lang - og for oss nordmenn - en variabel landslagspause, så var det dags for litt skikkelig Championship-fotball igjen. Vi må nok bare innrømme at vi ikke har landet etter den deilige seieren mot Luton. Den var bare så god å trøste oss med da Norge ikke klarte å skåre mot det europeiske landet Kasakhstan. Nok om det.
 
Denne ettermiddagen var det duket for et bortemøte med Sheffield Wednesday. Et lag som før sesongen var tippet å kapre en plass på den øvre  del av tabellen. Nå har det slettes ikke gått slik som mange av supporterne i den blå enden av stålbyen har håpet på. De har rett og slett vært ganske dårlige, men sesongen er lang, noe begge lagene fikk erfare i forrige sesong.

Nemesis
Det går en nemesis igjennom livet, den rammer sikkert, skønt den rammer sent, at rømme væk fra den er ingen gitt, skrev Henrik Ibsen. Joda, vi er kjent med dem. Supermann har sin Lex Luthor, Jagland har 36,9, Erna har Sindre Finnes og vi har Barry Bannan. Han kommer vi tilbake til!
Jeg vet ikke helt... hva er det som er verdt å nevne etter første omgang? En begredelig forestilling, hvor Sheffield W. var det førende laget.

Windass har heldigvis fått råd av vår gamle spiss, Sinclair Armstrong, om hvordan en skal skåre mål. Det haglet innlegg og cornere, men heldigvis, ingen mål mot.
Vår eneste sjanse kom da Kenneth Paal dundrer til fra litt over 240 meter, noe slikt. Ballen snek seg forbi yttersiden av stolpen.

Ellers fra omgangen må det nevnes at Nardi vartet opp med et par klasseredninger. Han holdt oss inne i kampen. Dette var ikke stor underholdning. Men, som en skrev på forumet. QPR er gode til å være dårlige i første omgang.

Begredelig
Marti gjør et bytte før andre omgang. Inn kommer Smyth for Field som i løpet av første omgang hanglet litt. Ikke at det gjorde så mye for underholdningen sin del. Det ble stort sett en blåkopi fra første omgang.

Mine tanker gikk til Allan Klo, som tok turen fra Hammerfest til Sheffield for å bivåne dette. Håper ølen og paien er god i det minste.

Men så er det slik da at i fotball så skjer det noe, uten at det ser ut til å gjelde denne kampen. Sheff W. Fikk corner etter corner. Barry Bannan, som tar cornere for hjemmelaget, fikk nesten krampe i beina, men dessverre bare nesten. Kampen så ut til å ende uavgjort 0-0 når klokken krøp mot 93 minutter og det var lagt til fem.

Barry fukkings Bannan
Vi hadde ett poeng i sikte. Da dukket nemesisen opp. Selvsagt gjorde han det. På dette tidspunktet hadde jeg overskriften klar. Barry fukkings Bannan. Vi klarte ikke å klarere et innlegg. Ballen spratt mot straffefeltet og der sto han, Barry Bannan.

Fyren er vel snart 96 år. Og likevel klarte han å snu seg rundt og fyrte av en volley som ble for mye selv for Nardi. Helsikes møkk! Typisk. Vi tapte forrige kamp mot dette laget på bortebane på overtid av alles overtid i fjor og nå skjer det igjen.
 
Hils på Alfie Lloyd dere
Det var så vidt jeg registrerte at vi fikk et frispark som etter hvert ble til corner.
Da skjedde det som nettopp skulle skje. Ballen ramlet ned rundt motstanderens femmeter. Som kula i et flipperspill gikk ballen både hit og dit. Jeg klarte liksom ikke helt å få med meg hva som skjedde, men plutselig sitter ballen i nettet.

.
Paul Nardi ble en sterk kandidat til QPRs bestemann. Et par feberredninger og solid feltarbeid berget poengene. I tillegg var han involvert i møljekalaset som etter hvert endte opp i utligningen som berget ett poeng i Sheffield. Foto: QPR FC.

Altså vi har skåret! Alfie Lloyd som kom inn noen minutter før tuppet ballen inn. O´ glede og jubel! Akkurat da er det verdens vakreste mål. Ha, Barry Bannan! Gå og legg deg.

Noe penere mål har ikke blitt skåret på Hillsborough, etter min mening. Dommer blåste av kampen, som jeg nå syntes hadde vært en strålende kamp. Alfie Loyd gikk rundt på gresset og korset seg mer på de minuttene enn det paven i Roma gjorde under siste midnattsmesse. Dette var nok et større mirakel.

jubel.jpg
Det var lite å juble for gjennom 90 minutter med det som er det motsatte av gladfotball. Drøye 1300 QPR-supportere fra flere land gikk imidlertid svært så fornøyde hjem. Foto: Allan Klo

Borte best
På de siste ti bortekampene har vi bare tapt en gang, mot Hull i april eller noe sånt. Litt rart å tenke på hvorfor det er slik. Er det Martís spillestil som gagner oss på litt større baner? Ikke vet jeg, men det hadde vært gøy om vi også kunne få det til på hjemmebane igjen. Da blir sesongen svært spennende sett med QPR-øyne.
Jeg synes det er vanskelig å komme utenom Nardi som dagens mann for oss. Han virket sikker og i dag bedre i feltet. Må da være en av de beste keeperne i divisjonen?
Paal gjør sine saker bra, mens midtbanen ellers var ganske usynlige i dag.
 
Nå gleder vi oss over poenget og ser frem til tirsdagens cupkamp mot Crystal Palace.