At vi kan tape kamper er alle inneforstått med. Men når du som supporter opplever at laget ditt taper på den måten som de gjorde borte mot Doncaster lørdag, har du all mulig rett til å bli forbanna! Første omgang fikk laget til å tru at det var nok å labbe rundt og sende pasninger til hverandre, og et par ganger avslutte - som ga ei heldig skåring. Andre omgang var skikkelig ille.
Vi fortsatte med det samme mens hjemmelaget gira opp ett hakk, og det var godt nok til å snu kampen. Vi var en så til de grader takknemlig oppgave!
Intenst i Bournemouth
Tidligere på dagen så jeg Bournemouth spille 1-1 mot Brighton. Ingen stor kamp det heller men intensiteten var langt bedre. Hjemmelaget, kirsebærene som de kalles, burde ut i fra sjanser, fire store, beseira badebylaget. Bortelagets mål var den eneste sjansen de skapte i hele kampen, og målet er en solid kandidat til sesongens mål i Championship.
Bournemouth er i samme kategori som Doncaster. Ganske lik størrelse på klubben, ganske lik økonomi og de oppnår omtrent det samme av resultater. Begge rykka opp fra Ligue 1 foran denne sesongen og begge bør ha en god sjanse til overlevelse sjøl utover vinter`n når ting røyner på.
Variabel form
Kirsebærklubben har plassert seg som nummer sytten, som er en plass bedre enn Doncaster - som kommer av ett eneste plussmål bedre. Formen er grisgrendt; spredt rundt i alle nyanser uansett motstander. Har nå seks kamper uten seier.
De eneste resultatene som de med hånda på hjertet kan skryte av de siste ti kampene er uavgjort borte mot både Nottingham og Burnley. Men de har tapt for både Leicester, Watford, Blackpool og Derby for å nevne motstandere innafor de seks på toppen. Fra tid til annen er de involvert i målrike kamper (fem mål eller mer) og av dem er ingen trepoengere.
Fort Loftus Road
Vi har omgjort Loftus Road til et fort. Vi er det eneste laget nå i alle de fire proffdivisjonene som bare har sluppet inn to mål på hjemmebane. Kirsebærgutta har på tre av bortekampene til sammen elleve baklengs.
Totalt er det da også blitt hele 32 i eget nett, et snitt på nesten to per kamp mens det framover er skåra 22. Vi har forøvrig 7-3-0 mot kirsebærlaget, og det er fra 1959 og til i dag.
Kirsebærspillere det kan være fornuftig å nevne er målvakta Lee Camp som er på lån. Han spilte sin fjerde kamp lørdag og har "kun" fem baklengs mens førstevalget til dess, Ryan Allsopp, har et snitt på over to. Lee Camp trenger vel ingen nærmere presentasjon, gammel kjenning som han er. Forsvarsrekka med Francis, Cook, Elphick og Ward er habile men ikke mer, og ingen av reservene, bl.a ex-Leeds og Lyn, Ian Harte, overgår disse.
Hardtskytende gjester
På midten er Matt Ritchie interessant. Han var tilbake etter skade lørdag og tok tak i kampen umiddelbart. Skuddvillig fra distanse og han skyter godt. Bortelaget har forøvrig generelt ikke kirsebær i skoa når de skyter, for sammen med Yeovil er det de som skårer flest fra utafor seksten, sju så langt. Har et par aktive vinger som understøtter spissene Grabban (7 mål, sjuk lørdag) og Pittman (4 mål).
Jeg regner med Harry hadde en del sitater fra Sataniske Vers i garderoben etter kampen lørdag. Jeg regner med at sitatene har gått rett i fletta på hele gjengen. Kanskje det blir et par mann på midten utskifta men stammen i laget består. Et resultat 1-0, 2-0 ligger nærmest. Kirsebær skal nytes!
