AV KÅRE SVANG
QPR startet med Dieng, Laird, Dickie, Balogun, Dunne, Paal, Johansen, Field, Willock, Martin og Dykes. På benken satt Aecher, Drewe, Dozzell, Adomah, Amos, Chair og Lowe. På papiret et sterkt mannskap, og spesielt lykkelig var i alle fall undertegnede over at både Balogun og Paal var tilbake.
Håpet om at Balogun skulle skape ro og trygghet i de bakre rekker er noe vi har ventet på i 5 måneder, men det tok dessverre kun 4 minutter og 30 sekunder før samme mann klarte å ødelegge forhåpningen om at det defensive i QPR forsvaret igjen var under kontroll. En hodeløs takling av en Wigan spiller helt ute på kanten av straffefeltet, trolig 15 meter og 80 cm ut, gav en soleklar straffe imot. Mot Blackpool kom straffen etter 44 sek, denne gangen kom straffe imot etter 4 minutter. Med denne straffescoringen rundet laget 60 – SEKSTI – innslupne mål så langt i sesongen. Det er mange!!
Tøff start igjen, men det skal naturligvis være mulig å score et par mål på nesten 90 minutter. Midtveis i omgang var det nære da Willock i god gammel stil snurret rundt med en Wiganforsvarer og fikk lagt inn. Dessverre var headingen til Martin litt svak og gikk rett på keeper. Mer skapte ikke gutta i første omgang til tross for at de hadde mye ball som ble trillet rundt. Laget var alt annet enn farlige på motstanders halvdel.
Ainsworth hadde nok også sett dette og Chair stod klar da 2 omgang begynte, inn for Dunne, altså et offensivt bytte. Men akk… Hva skaper vi i løpet av de siste 45 minuttene med «kniven på strupen»? Omtrent nothing… Det er svakt, vi møter bunnlaget i Championsship som har sluppet inn omtrent like mange goaler som oss, men vi er totalt ufarlige – nesten.. Det noteres kun et par avslutninger på mål, hvor skuddet til Paal på overtid var knallbra, men selvsagt hadde Wigans keeper Amos dagen da han strakk handa helt ned til stolperota.
Vi ender poengløse i dag også, mens Huddersfield vinner og gjør at avstanden til nedrykksstreken krymper fra 6 til kun 3 poeng. Det som bekymrer mest, er hvordan vi skal klare å skape sjanser og finne veien til nettmaskene i de siste kampene. Samtidig må vi slutte å lage unødige straffer. Men jeg har alltid trua, vi overlever dette, selv om avgrunnen er nærmere enn noen gang denne sesongen.
