Det er en aldri så liten milepæl for det nyrenoverte QPR at vi selger en etablert førstelagsspiller nedover i ligasystemet, samtidig som en stjerne som andre har jaktet på signerer ny langtidskontrakt med oss.
De siste 15-20 årene har det vært slik at de beste spillerne våre gjerne ble solgt oppover i pyramiden, mens de som ikke holdt nivået måtte gis bort gratis for at vi i det hele tatt skulle få slanket stallen.
Nå selger vi Paddy Kenny, en keeper som faktisk er god nok for Premier League, helt frivillig. Samtidig viser rebellen Taarabt antydninger til å kunne bli en lojal klubbspiller ved å signere en kontrakt som binder ham til oss til 2016. Siden debuten i 2009 har marokkaneren liksom bare spilt for klubben av sin egen nåde, men nå snakker han plutselig som om QPR faktisk betyr noe for ham! Kommer han opp mot det potensialet vi alle vet han har, kan han bli en sensasjon i Premier League. Fortsetter han samtidig å vise lojalitet har han alle muligheter til å bli en lokal legende på linje med Bowles og Marsh.
Samtidig bytter vi altså keeper. Målvaktplassen har vært svært godt ivaretatt i W12 etter at Paddy Kenny kom til oss sommeren 2010. Da vi vant Championship var iren sensasjonell, han holdt nullen 24 ganger. Han renset bordet da prisene for årets spillere i klubben skulle deles ut etter opprykket, og det til tross for at de fleste andre regnet Adel Taarabt som den beste spilleren i hele divisjonen! I Premier League har han vært litt mer på det ujevne, men han har sjelden vært dårlig. Avskjeden med Rangers på Eastlands i mai var på mange måter typisk. Manchester Citys 1-0-mål hadde ikke gått inn på Paddy Kenny anno 2010/11, men flere av redningene hans på slutten av kampen var utrolige.
Han startet karrieren som læregutt i Bradford Park Avenue, en klubb som spilte i Football League fra 1908 til 1970 og som nå holder til på liganivå 7. Han spilte for Neil Warnock i Bury fra 1998, og samme manager hentet ham videre til Sheffield United i 2002. Da han ble headhuntet av Warnock for tredje gang skjedde det i en sky av misnøye. Kenny kom tilbake på banen for The Blades våren 2010 etter 9 måneder på sidelinjen for å ha strøket i en dopingtest, og fikk tyn for umiddelbart å ville forlate klubben som hadde støttet ham i den vanskelige perioden. Det forbudte stoffet hadde han – etter hva han selv hevder – fått i seg gjennom å være uforsiktig med bruken av en reseptfri hostemedisin.
Paddy Kenny ser ikke ut som noen sportsmann. Han har, for å sitere en TV2-kommentator, et utseende som kan gi enhver tilfeldig slubbert et håp om en karriere i Premier League. Tidligere i livet har han dessuten hatt sin andel fylleslagsmål og sosiale småskandaler, men tiden hans i QPR har vært en solid sportslig opptur. Når strek skal settes står den slentrende og tilsynelatende sorgløse 34-åringen fram som vår beste målvakt siden Jan Stejskal på 90-tallet. Han er en så god keeper at vi hadde levd greit med ham også i 2012/13, men i stedet blir han solgt fordi Mark Hughes regner Rob Green som en forsterkning. Jeg håper Hughes har rett, for herværende artikkelforfatter kommer faktisk til å savne Paddy Kenny.
Vi ønsker Paddy lykke til i Leeds og tar gjerne i mot ham som PL-motstander i 2013/14-sesongen. Og så ser vi fram til at Adel Taarabt setter inn et hat trick på ham i samma slengen!
