Av DAG HÅKON HELLEVIK
Gjestene fra Burnley lå under streken både når vi telte både poeng og baklengsmål, og er på vei mot «å ta en Leicester» - å gå direkte fra PL til League One.
Og apropos Leicester, så var Jamie Vardy en av flere gamle kjente på gjestenes lag. To andre var Josh Laurent og Kyle Walker, begge QPR-spillere for 14-16 år siden. Legg til midtstopper Hjalmar Ekdal, som i et tidligere liv var en av hovedpersonene i Henrik Ibsens Villanden, og vi har et bredt rollegalleri av figurer som antakelig mente at de fortjente mer fra livet enn å måtte slite i bunnen av Championship.
Begge lag åpnet friskt med bra tempo og fikst pasningsspill. QPR presset, ved et par anledninger etter glimrende langpasninger fra Pierce Charles, og etter et av disse angrepene skrudde Harvey Vale et frispark marginalt utenfor stolpen.
QPR hadde de beste mulighetene, dog uten at vi ville kalle dem for kjempesjanser. Typisk for manglende skarphet var Paul Smyths skudd etter 23, da han skar inn fra høyre og skjøt utenfor.
Foto: QPR FC
Da gjestene endelig fikk avgårde et skudd gikk det imidlertid innenfor. Largie Ramazani fyrte Burnleys første etter 38 minutter. Det kom fra 25 meter eller så, nærmest en tilfeldig opportunistisk slenger i mangel av en bedre ide. Det overrasket imidlertid Pierce Charles som ikke rakk langt nok ut, og muligens ble lurt av spretten. Pierce mente nok det var et skudd han burde tatt, og det er vi enig med ham i. Jamie Vardy er på ingen måte hva han en gang var, men han fikk i det minste notert en målgivende pasning.
Vi ble imidlertid såpass satt ut at vi mistet oversikten i forsvaret på nytt bare to minutter senere. Ramazani var involvert denne gangen også, og Andreas Hountondji satte ballen i mål. Vi ble imidlertid reddet av gongongen, i dette tilfellet av en marginal offside som linjemannen heldigvis hadde fått med seg. Vi satt imidlertid og småskalv i stolen da kampuret rundet 40.
Litt typisk for flaksen for dagen var det også at da Ronnie Edwards like før pause leverte vårt farligste skudd for omgangen, så var keeper Gregoire Coudert med på notene og presterte en glimrende redning – nærmest en kopi av hva Charles ikke hadde klart fem minutter tidligere. På den påfølgende corneren fikk Edwards satt en heading – men denne gangen utenfor stengene.
Foto: QPR FC
Vi var nokså puslete i angrep frem til halvtimen var spilt, da Stephan startet sine obligatoriske bytter. Rayan Kolli og Ilias Chair, inn for Kone og Saito, gjorde imidlertid en forskjell. De to kombinerte glimrende i sitt første minutt på banen – frem til Kollis cutback ble satt 50 meter over mål av en kamprusten Chair.
Ilas hevet seg imidlertid betydelig og var involvert i flere gode kombinasjoner. Da vi til slutt fikk uttelling gikk ballen fra Cirkin på venstre via Chair til Varane, som fyrte et langskudd Coudert burde hatt full kontroll på. Det hadde han imidlertid ikke. Ballen glapp under ham, og målvaktprestasjonen som ga oss 1-1 var med all respekt enda svakere enn den som ga oss 0-1.
Foto: QPR FC
Chair var et positivt gjensyn. Han fikk ti små minutter i Southampton. Denne gangen fikk han en halv time, nok til å gjøre seg synlig. Da en annen innbytter, Justin Obikwu, kom i god posisjon i minutt 90 kunne vi avgjort kampen, men i stedet endte kvelden i frustrasjon. Vi dominerte kanskje ikke så mye som referatet på klubbens offisielle nettside ville ha oss til å tro, men vi burde dratt dette i land. Burnley er svake i begge ender, om de har gjenferdene til Walker og Vardy i førsteoppstillingen aldri så mye. QPR på sin side skapte en masse kvartsjanser, men var milevis unna de siste to hjemmekampene i både presisjon, besluttsomhet og effektivitet.
QPR – Burnley 1-1 (0-1) Varane 65
Tirsdag 3. november 2026
Charles, Cirkin, (Kemper 82), Edwards, Dunne, Adamson, Saito (Chair 60), Kamara, Varane, Vale (Dembélé 66), Smyth (Obikwu 82), Kone, (Kolli 59)
Gult: Varane
Tirsdag 3. november 2026
Charles, Cirkin, (Kemper 82), Edwards, Dunne, Adamson, Saito (Chair 60), Kamara, Varane, Vale (Dembélé 66), Smyth (Obikwu 82), Kone, (Kolli 59)
Gult: Varane
