Av ALLAN KLO
Skadelista foran dette oppgjøret var ikke hyggelig lesestoff. Langtidsskadde Larkeche har nå selskap av Chair, Varane, Burrell, Dembele og Poku på sykestua. Stephan grublet nok ganske lenge før laguttaket, og med rette. Det var nemlig syltynne greier det QPR holdt på med i denne kampen mot en antatt svakere motstander, som er havnet i nedrykksgjørma
Blackburn tok initiativet i kampens åpningsfase, men det var Saito som fikk kampens første… skal vi kalle det en halvsjanse etter sju minutter.
Japaneren løp gjennom etter smart frispark, fikk slått ballen lavt mot mål, der den spratt opp og deretter sendt unna. Ikke mer enn en halvsjanse, men positiv start.
Bennie var neste mann ut, og fikk gå temmelig alene langs 16-meterstreken. Da han ladet venstrefoten ble det åpenbart at den var ladet med vått krutt. Et klønete skuddforsøk ble enkelt håndtert av bortelagets forsvar.
Minuttet senere fikk Kone ballen ganske så alene inne i motstanderens felt. Han fikk imidlertid ikke kontroll på ballen, som trillet ufarlig inn til keeper Toth.
Blodfattig på topp
Etter et kvarters spill hadde QPR tatt helt over, men til tross for bra trykk mot hjemmelagets forsvar, ble det ingen skikkelige sjanser å snakke om. Vi trykket og trykket, uten nevneverdig gevinst.
Det straffet seg etter 20 minutter, da et lag i motgang viste QPR hvordan man skal gjøre det. Morishita sendte Mathias Jørgensen gjennom med en perfekt pasning fra midtbanen, som den danske midtbanespilleren ekspederte videre og i mål. Det så veldig enkelt ut.
Utligningen kom etter 34 minutter. Pent småspill endte hos Isaac Hayden, som sendte et hardt innlegg til Koki Saito. Nettsus. Endelig! Vi var med i kampen igjen, i alle fall i noen minutter.
Noen minutter senere var det nemlig samme Saito som rotet det kapitalt til på midtbanen. Mens bortelaget var i flertall på vår banehalvdel, mistet han ballen på. En ny stikkpasning fant nok en gang veien til Mathias Jørgensen, og 1-2.
Vi må slutte å gi bort ballen på denne måten… menneh, da er vi jo på klisjéstadiet. For å rote bort ballen, må vite.
Mathias Jørgensen, som forlot Bodø/Glimt i januar, kommer nok til å huske denne omgangen en stund. Han glimtet virkelig til med to viktige mål.
Spillerne kunne ta pause etter kun ett overtidsminutt. Noe merkelig å bare legge til ett minutt etter tre scoringer i denne omgangen. Nå får vel aldri vite årsaken til dette, men i min konspiratoriske glasskule så jeg en særdeles pissatrengt dommer blåse av og stime på effektivt vis mot garderoben.

Koki Saito kunne juble etter sin fine scoring da QPR utlignet etter 35 minutter. Gleden ble kortvarig. Det tok nemlig ikke mange minuttene før han rotet bort ballen på midtbanen, og plutselig sto det 1-2. Foto: QPR FC
2. omgang
Det startet på verst tenkelige vis for QPR. Ryōya Morishita fikk stå heeelt alene inne i feltet, mens midtstopperpar Cook og Dunne sto en god sjømil unna der de burde ha vært. 28-åringen fra byen Kakegawa sa hjertelig tusen takk, og feide ballen enkelt bak Walsh. 1-3 og god natt.
QPR forsøkte å sette fart på angrepet, men det var bare syltynt up front. Stakkars Bennie fikk sjansen fra start, men tror ikke han er i nærheten av championship-kvalitet. Han var plassert på høyrekanten, der Karamoko Dembele vanligvis holder til, men vår høyreside har i lang tid vært en av QPRs svakeste lagdeler. Heller ikke i dag fungerte det.
Tøffe tak
Richard Kone pådro seg en smell etter et kvarters spill, og var på beina igjen etter fem minutter og litt magi fra en av klubbens medisinaleksperter.
Like etter dette var det Nicolas Madsens stur. En stygg tackling sendte ham i en salto og rett i bakken. Nye fem minutter med undring over hans videre skjebne. Å miste dansken ville virkelig vært krise, da han leverer godt i så godt som hver eneste kamp.

Foto: QPR FC
Madsen fortsatte, men skar grimaser. Han ble raskt tatt ut, samtidig som Stephan rokerte på lagdeler og spillermateriell. Byttene ga oss uansett litt mer tempo, uten at det resulterte i sjanser av betydning. Blackburn hadde dessverre kontroll på det meste QPR foretok seg.
Ser vi bort fra Kone´s heading like over mål, skjedde det lite av betydning mot slutten av kampen. Vale fikk riktignok en mulighet fra kloss hold, men det ville seg ikke.
Dommeren la til hele 11 minutter denne omgangen. Det var ikke bare Blackburn-fansen som var glad da fløyta gikk for full tid. En kamp vi bare må glemme snarest. Om en ukes møter vi playoff-jagende Hull City på bortebane. Kanskje har vi Rumarn Burrell tilbake, som har kastet krykkene.
Fakta:
QPR - Blackburn Rovers 1-3 (1-2)
Scoring: Saito 35
Gule kort: Hayden, Vale
Laget: Walsh, Edwards, Dunne, Cook (Kolli), Norrington-Davies (Esquerdinha), Madsen (Smyth), Hayden, Bennie Mbengue), Vale, Saito (Morgan), Kone
Ikke benyttede reserver: Hamer, Adamson, Clarke-Salter, Smith.

