Av FRODE REKVE

Cifuentes gjorde to endringer fra laget som ranet til seg ett poeng i Sheffield. Clarke Salter var friskmeldt, noe som sendte Dunne ut på høyre backplass. Saito fikk sjansen på venstrekanten, og Madsen ble flyttet ned som 8’er i fraværet av Colback.

Sky har bestemt at vi ikke skal spille mange kampene kl. 16.00. Det ga nok en tidlig kampstart, som så ut til å prege både spillere og publikum. Det var ikke mye som minnet om et London-derby i åpningsminuttene. Tamt.

Bortelag med ambisjoner
Millwall var best fra start, og var spesielt farlige fra sin venstrekant. Etter 10 minutter køla Cook det til ikke bare én, men to ganger. Heldigvis satte en livlig Longstaff skuddet rett på Nardi. Vår første halvfarlighet kom etter kvarteret. Madsen med et skudd fra 20 meter, over målet til Lukas Jensen.

Millwall var farlig frempå etter 22 minutter. Igjen etter fint kombinasjonsspill på venstresiden. Longstaff avsluttet angrepet i nettveggen. Minutter senere kombinerte Paal og Saito fint på vår venstrekant, Saito fant Andersen, men skuddet ble dessverre blokkert av Saville og gikk like over. Vår største sjanse så langt i kampen.

.
Foto: Allan Klo

Tellefeil etterfulgt av utligning
Det tok 25 minutter før The Loft omsider våknet. Det smalt litt i taklingene, og i et par minutter lignet det faktisk på et lokaloppgjør. Vi så ut til å endelig skaffe oss litt momentum, men det tok ikke mange minuttene så var bortelaget i ledelsen. Langstaff var nok en gang involvert. Han fant en umarkert Watmore inne i 16-meteren, og skuddet gikk via Field og i nettet bak en sjanseløs Nardi. Tellefeil av Dunne.

Nå skulle Millwall få kampen inn i sitt spor, med kontringer på sine raske angripere. I stedet var det QPR som skulle for alvor ta en kontring, bare 5 minutter etter ledermålet.

Andersen traff for en gangs skyld på en pasning. Ballen ble nydelig servert til Dembélé, som forserte en halv banehalvdel. Han satte en utsøkt ball i bakrommet til Frey, som klinket ballen i mål. 1-1!

2.omgang
Man skulle gjerne tro at målet til sveitseren løftet oss etter pause, men den gang ei. Fra start var det kun Millwall. Watmore herjet med Dunne på venstrekanten. Honeyman skrudde et skudd en meter utenfor. Vi hang i tauene.

Etter 52 minutter måtte Nardi i aksjon igjen. Denne gang fra Millwalls høyreside. Esse trakk innover og prøvde et skudd i lengste hjørne. Vår franske venn var igjen bunnsolid.

.

Spillerbytte
Martí hadde sett nok, og tok grep etter timen spilt. Saito gikk ut, Smyth kom inn, uten at det hjalp nevneverdig.
Smyth var riktignok nest sist på vår beste sjanse i perioden. En stikker kom gjennom til Andersen, men skuddet hans ble blokkert av Tanganga. Den påfølgende corneren headet nevnte Tanganga nesten i eget nett!

Lukas Andersen hadde sin svakeste kamp i QPR-drakt. Lite eller ingenting stemte for dansken denne formiddagen. Etter 20 minutter i 2. omgang ble våre to danske venner byttet ut til fordel for Varane og Lloyd. Et par minutter senere kunne vi ha avgjort kampen. En nydelig crosser fra Paal ble møtt av Dunne på bakerste. Selvsagt var det Tanganga som reddet på strek.

Men vi ble liksom aldri galvanisert. Det var flatt og fantasiløst, og igjen var det Millwall som skulle dominere kampens sluttfase.
Etter 78 min var det kun flaks som gjorde at vi ikke fikk en i sekken. Esse kjørte karusell med Varane ute på høyre, forserte ned til dødlinja og fant Honeyman på 3 meter. Hvordan han ikke satte den i mål er faktisk en prestasjon.

Slapp med skrekken
Millwall presset bra på nå, og med en rekke halvfarlige dødballer som resultat.
30 sekunder ut i overtiden ble Nardi vår redningsmann igjen. Innbytter Azeez kom til skudd fra seks meter, men vår franske venn parerte med en nydelig redning.

Kampen ebbet ut med poengdeling, noe bortelaget har mest grunn til å være misfornøyd med. Laget fra Bermondsey endte opp med en XG på 1,91. Vi hadde 60% ballbesittelse, men det hjalp ikke på sjansestatistikken. Det sviktet i siste tredjedel.

Nardi fremsto nok en gang veldig trygg. Kudos til Frey som kjempet som en løve på topp. Dembélé viste seg som dynamisk og god. Dunne og Andersen bør glemme denne kampen, og det fort.

Vi har mye å gå på, mye å rette opp i. Først og fremst savner vi Ilias Chair.