Av DAG HÅKON HELLEVIK

NB! Dette referatet skulle egentlig vært publisert et par dager etter kampslutt. qpr.no har imidlertid hatt tekniske utfordringer som løste seg tidligere i dag. Derav forsinkelsen.

Årets utgave av QPR er vaksinert mot å holde buret rent, og slipper du inn ett mål må du nødvendigvis score to for å ta full pott. Og å score to er ikke enkelt for et lag som i snitt trenger et sted mellom 50 og 70 sjanser for hvert mål de er i stand til å sette.
 

Resultatet ble en skuffende poengdeling mot det svakeste laget vi har møtt så langt i år, og da er Charlton B som slo oss ut av ligacupen regnet med. Rotherham hadde riktignok scoret 5 ligamål før de kom til W12, men fire av dem kom mot Reading-keeper Joe Lumley på en dag hvor vår gamle junior fremsto som så fyllesjuk at bare David de Gea kunne gjort det dårligere. Etter 90 minutter mot elevatorlaget fra Yorkshire hadde QPR klart vunnet pasningsstatistikken, ballbeholdningsstatistikken, skuddstatistikken, cornerstatistikken, joggestatistikken, pjuskningsstatistikken og sjansestatistikken. Alt unntatt målstatistikken!

Pent og pyntelig
Det startet pent og pyntelig med mye ballinnehav på motstandernes halvdel. Den første sjansen er en moderne QPR-klassiker, Ilias Chair la et hardt innlegg fra venstre som Lyndon Dykes elegant dempet med maven og rullet kontrollert ut over dødlinja. Senere headet Tyler Roberts en velplassert corner i armen til en forsvarer som sto i keeperstjerne i feltet – men fikk vi straffe? Selvsagt ikke.

Første scoring var det derfor Rotherham som fikk. Målet kom litt som mot Blackpool, Chiedozie Ogbene skjøt inn i ei blokk, men fikk returen i beina og hadde mer flaks på andre forsøk. Utgangspunktet var en dødball vi ikke fikk klarert. Enda en klassiker.

Willock leverer
Før depresjonen rakk å sette seg tok imidlertid Chris Willock ansvar. I sin andre kamp fra start i år gjorde han som i første – tok et løp på egenhånd – denne gang på tvers av feltet før han klistret en markkryper inn i svenske keeper Johanssons nærhjørne. Avslutningen av omgangen var ganske livlig, Rotherham hadde to halvfarlige skudd før Lyndon Dykes ble satt opp på blankt hold i overtiden og satte skuddet nøyaktig der hvor keeper hadde best sjanse til å nå ballen – hvilket keeper gjorde!

I andre fortsatte moroa. Et løst skudd fra Ethan Laird som keeper hadde god tid til å gå ned og redde, et innlegg fra innbytter Sinclair Armstrong som Chair ikke nådde frem til, et innlegg fra innbytter Albert som Shodipo ikke nådde frem til, to skudd fra Armstrong som irlenderen ikke fikk noe kraft bak og som rullet komfortabelt inn til keeper.

Vi skapte sjanser mot en svak motstander, vi scoret ikke og vi fikk det poengtapet vi fortjente. Den eneste trøsten var at vi slapp å se Conor Washington score mot oss, den skammen hadde ikke vært til å leve med.

Tøff fortsettelse
Innbytter Armstrong var igjen svært aktiv, men han har nå brent så mange sjanser at det begynner å bli påfallende. Ett poeng på to hjemmekamper mot to overkommelige motstandere har sendt oss langt nedover tabellen. Magien etter mirakelet i Sunderland er borte. Nå venter de store gutta, Watford med alle sine PL-spillere og PL-millioner. Fortsetter vi slik kan kommende lørdag bli en stygg opplevelse.

Stefan Johansen ble byttet ut etter å ha fått seg en smell tidlig i andre omgang. Vi håper han ikke er neste på skadelista, Han har fortsatt ikke funnet forman fra 2021, men alternativene vi har å sette inn er ikke bedre. Med den flaksen vi har hatt så langt i august frykter vi det verste!

QPR – Rotherham 1-1 (1-1) Willock 43

Lørdag 20. august 2022

12.230 tilskuere

400 bortefans

Dieng, Laird, Dickie, Dunne, Paal, Johansen (Dozzell 56), Field, Chair, Roberts, (Adomah 70), Willock (Shodipo 81), Dykes (Armstrong 70)
 

Gule kort: Dickie, Dozzell, Field