Av ATLE HOMB-VESTERÅS
Vi er en liten gjeng som bytter på å skrive referater fra kampene. Før kampen mot Leicester, kampen som jeg tror sikret oss plassen i Championship, var det å skrive referat omtrent like motiverende som å gå til skafottet. Altså ikke mye å juble over. Jeg var rett og bekymret at laget skulle gå i søvne til nedrykk. Nå ser det ut til at alt har ordnet seg, men det hadde vært moro å skrive et referat hvor vi vinner.
Hjemme kamp
Det er en solfylt dag i Vest-London. (Høres ut som en skolestil, denne åpningen) QPR møter et bortelag som virkelig trenger poeng. Portsmouth har tapt sine tre siste kamper, og vi håper det blir den fjerde i dag. Hørte jeg riktig akkurat nå? QPR har ikke vunnet mot Portsmouth i serien siden opprykksesongen 2011. Slik skal det ikke være.
Stiller med uforandret lag, «never change a winning team» som det visstnok heter. Jeg kjenner at jeg er litt spent på vår keeper, Walsh. Han er, for å si det mildt, litt ujevn. Han «korser» seg før kampen, og vi får se om det hjelper.
1. omgang
Lite som skjer her de første minuttene. Balltrilling hit og dit, men så skjer det plutselig noe. Kone vinner ballen. Spiller til Vale som forsøker seg på et skudd. Returen er Smyth på. Får tid til å sikte, skrur ballen i krysset. Salto og en null etter sju minutter. Den saltoen har jeg savnet.
Portsmouth tar litt over, de kommer til noen småfarlige innlegg, men vi klarerer. Walsh må ty til en nydelig redning etter et frispark. Og det er da jeg ser at det er Swift! En Nemesis for QPR omtrent på likefot med, ja dere vet hvem.
Mye rot fra begge lagene når det har gått kvarteret. Ballen er lengre i lufta enn det Challenger var i 1986. Ikke akkurat moro å se på. Vi kommer på en overgang i det 23 minutt. Smyth får ballen, sender en stikker til Kolli som skyter. Hæ? Den går inn! O, lykke og glede. Nå ser jeg den forjettede 15. plassen i Championship lyse i det fjerne. Nå spiller vi ganske så bra, dere! Og bare fem minutter etter vårt andre mål, da setter Smyth inn sitt andre og vårt tredje for dagen! For en effektivitet. Det er formspilleren Vale som spiller fri Smyth.
Klok av skade, så innkasserer vi ikke seieren ennå. Jeg liker når vi leder med sju og det er fire minutter igjen. Mye kan skje.
Mål i mot
Morgan forsøker sitt beste for å få til litt kamp igjen. Gir fra seg ballen og det blir en stor sjanse for bortelaget. Bortelaget gir seg ikke. Om de ikke har fått blod på tann, så virker vi litt kjørt akkurat nå, og i det 37 minutt. 1-3. Selvsagt så er det Swift, han må vel ha skåret 100 mål eller noe slikt på Loftus? Nå må vi ikke gi dem en livline, det er plutselig litt kamp igjen. For Portsmouth fortsetter å kjøre foran vår 16, 5, og strek. Walsh får et ekkelt skudd mot seg. Ballen forandrer retning, heldigvis er vår sisteskanse med på notene. Tror Portsmouth får frispark som i de siste minuttene før pause, men jeg får det ikke helt med meg, og jeg puster lettet ut da dommeren blåser til pause.
Statistikken til pause viser at vi ikke skal lede i det hele tatt. Men hvem bryr seg om det? Endelig så har vi litt av marginene på vår side. Det er uansett viktig med en god pauseprat fra Stephan nå.
FOTO QPR FC
2. omgang
Starter andre omgang med uforandret mannskap. Den pausepraten er jeg usikker på. Allerede etter to minutter får Portsmouth en gedigen, og da mener jeg gedigen sjanse. En stor prestasjon å sette den over, men jeg gråter ikke av den grunn. Synes vi mangler litt intensitet, men minuttene går og det er til vår fordel.
Hayden byttes ut i det 50 minutt, Varane inn. Umiddelbart etter får vi en sjanse. Kone er litt for hard på foten da han skal dempe ballen, og får ikke spilt til Smyth som er så frustrert at han nesten får infarkt utpå banen. Han har så lyst til å sette sitt tredje.
Goals change games, sier Sinton støtt og stadig, og det stemmer. Kolli får rotet med seg ballen. Stikker mot motstanderens sekstenmeter. Litt på skrå, ser ufarlig ut. 4-1. Rett og slett. Vi leder 4-1. Totalt ufortjent ifølge statistikken. Kolli viser spisskvaliteter. Nå kan vi roe nervene, ikke sant?
FOTO QPR FC
Chaplin kommer inn
Hjelp. Portsmouth setter inn Conor Chaplin. Ja, vel. Den tidligere Ipswich og Barnsley-spilleren har en uvane. Han er fæl til å skåre mot oss. Neste gang han besøker naboen, (dette er helt sant), da skal jeg ligge på lur og kaste smågrus på han hvis han nok en gang finner på å nette mot oss.
Tilbake til kampen. Det er så travelt for forsvaret vårt nå. Ballen spretter hit og dit, men heldigvis så er bortelaget svært ineffektive. De burde, ja og det er helt sant, ha hatt en straffe. Godt at dommeren er på Championship-nivå. Vi takker og bukker.
Ryktene om vår effektivitet i ligger på 5-15 i sjanser. Da er det greit at vi har en god keeper i dag, ikke sant Rune Semundseth? (Han er Walsh største fan)
Portsmouth fikk ikke straffe. Vi får straffe da vi ikke skulle ha det, og vi takker og bukker. Kone setter den enkelt inn. 5-1. Dette er rett og slett moro. Laget synes plutselig det var greit å rette på målforskjellen. Vale, mannen med pasningsfoten, spiller fri Kone som på enkelt vis setter inn til 6-1. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Vi har rett og slett vært effektive som bare det.
Kampen ender 6-1. Vi har fornyet vår kontrakt med Championship. En 13. plass. Kan vi håper på å oppleve det etter denne kampen? Time will show.
Vet liksom ikke hvem som var best i dagens kamp. Walsh var mer opptatt enn det resultatet tilsier, hjalp det at han «korset» seg før kampen? Vale er gull verdt, Kone jobber iherdig, Smyth og Kolli som også skåret to hver. Nei, jeg sier at det var en fantastisk laginnsats.
Nå venter en landslagspause. Vi kan kose oss med det også.
