Av STIAN KARLSEN

Lørdag ettermiddag på Loftus Road. Det er topplaget som ankommer London og skal hente hjem tre poeng mot nestsistplasserte QPR, fullstendig uten selvtillit og forsvarsspillere. 

Jimmy Dunne fikk rødt i midtuka og sonet straff her. Clarke-Salter, Cook og Fox er alle ute med skader. Da begynner det å bli tynt på midtstopperplass. Gareth Ainsworth løste “floka” med følgende lagoppstilling: 

4-4-2. 

Begovic i mål. 
Forsvaret: Cannon debuterte på hjemmebane på høyrebackplass med Field og Kakay som midtstoppere og Paal på venstreback. 
Midtbanen: Adomah på høyre, Dozzell og Colback sentralt og Chair på venstre. 
Angrep: Lyndon Dykes med fornyet tillit og Charlie Kelman med en sjelden sjanse fra start. 


Det var en rolig start på oppgjøret og svært lite som foregikk foran begge keepere. Det var Leicester som hadde ballen hovedsaklig og stort sett kontrollerte. De hadde en tydelig selvtillit, og lot seg ikke stresse av at målsjansene lot vente på seg. For QPR sin del var det positive tegn med tanke på glød og innsats. 

Etter 20 minutters spill var det nærmeste man hadde kommet en målsjanse en fri heading etter corner som endte flere meter over mål, fra Casadei hos Leicester.

 

Den var som nevnt lite som skilte lagene, men når lagene omsider kom til den siste tredjedelen av banen så var det en ganske åpenbar forskjell i kvalitet. Der QPR stort sett stoppet opp, manglet alternativer og ødslet bort noe som kunne blitt en farlighet, spilte Leicester mer direkte. De utfordret mann mot mann og fylte opp med spillere i boksen og kom stadig i posisjoner for avslutning. 

De lyktes ikke, før det var spilt halvtimen, grunnet bra trykk og oppofrelse fra vår nykomponerte backfirer. Spesielt Field viste offervilje med flere blokkeringer og sterkt duellspill. 

Støtten laget får fra lekterne på Loftus Road er det i alle fall ingenting å utsette på. Veldig bra trykk! Imponerende med tanke på hvordan vi sportslig sett har fremstått denne sesongen. 

0-1 Mavididi
Etter 30 minutter kommer det en typisk “bunn mot topp”-scoring. Leicester i angrep mot et godt organisert QPR-forsvar. Mavididi fyrer av et skudd fra en relativt ufarlig posisjon på hjørnet av 16-meteren. Adomah får beinet på ballen og ballen går i en perfekt bue inn i det lengste hjørnet, utagbart, for Begovic.

1-1 Dozzell
QPR kom seg opp på hesten igjen etter stjernesmellen og kjempet videre. Ren pur innsats ble belønnet etter 40 minutter. QPR fylte opp boksen med folk og skapte kaostilstander. 

Adomah jobbet iherdig og fikk lagt ballen perfekt på pannebrasken til Dykes. Headingen ble reddet på streken og returen gikk ut til Dozzell på 16-meteren. Han klemte til i en svært overbefolket “boks” og ballen fant veien inn i nettmaskene til ellevill jubel. 

1-1 og like langt….  

Holdt til pause
Leicester viste første tegn til stress etter utligningen. De ville ha med seg ledelsen inn i garderoben, og de siste minuttene av omgangen så åpnet kampen seg opp. Leicester kom til noen brukbare muligheter, blant annet en heading av Jamie Vardy som strøk utenfor. 

QPR på sin side fikk mer rom og Charlie Kelman viste seg frem uten at skuddforsøket ble annet enn blokkert til corner. 

1-1 til pause føltes helt greit det!

 

Andre omgang starter friskt sett med QPR-øyne med et frispark i farlig posisjon for QPR. Ilias Chair prøver seg på krysset fra 25 meter, men setter den en liten halvmeter over stolpene. 

Mørkt Dozzell-minutt
Etter 56 minutter får QPR frispark godt inne på Leicester sin halvdel. Minuttet senere er Andre Dozzell på vei i garderoben etter en grusom feilpasning og to gule kort i forsøket på å rydde opp. 

Frisparket taes og klareres i feltet til Leicester. Dozzell får ballen og slår en horribel pasning om fører til kontring. Dozzell jobber iherdig hjem og river ned Issahaku bakfra på høyreside. Soleklart gult kort, men det ender ikke der… 

Issahaku reiser seg, er forbannet og dytter Dozzell i brystkassen. Dozzell svarer med samme mynt og begge spillere blir belønnet med gult kort for innsatsen. 

Dermed ender Dozzell i en tidlig dusj og QPR er nok en gang 10 mot 11 spillere. Denne gangen i drøye halvtimen. 

Leicester press
Charlie Kelman er førstemann som blir ofret i kampen for å ta ett poeng da han blir erstattet av midtbanespiller Dixon-Bonner. 

Omtrent som forventet så blir kampbildet at Leicester presser oss bakpå. De kommer til klare sjanser det første kvarteret etter utvisningen. Frustrasjonen og stressnivået begynte så smått å bli synlig. 

Kunne det være at vi klarte å ta med oss noe her da? 

1-2 Winks
Da troen virkelig begynte å melde seg og 80 minutter var spilt, så kom selvsagt scoringen. 

QPR var spilt stadig lavere og plutselig var det litt rom for Winks på 20 meter. Han tok sjansen, avanserte et par meter og curlet ballen knallhardt i hjørnet. En strålende prestasjon og et resultat av for dårlig press fra slitne QPR-spillere. 

De siste 10 minuttene spiller QPR tilnærmet 4-1-4 i forsøk på å finne veien til utligning. Viljen var det ingenting i veien med, og man hadde lite å tape i denne situasjonen. Det ble likevel for tøft å spille “uten” midtbane i lengden og mye krefter ble brukt på å løpe uten resultat. 

Syv tilleggsminutter
Fjerdedommeren viste at det var grunnlag for syv ekstra spilleminutter i den andre omgangen. QPR matchet Leicester 10 mot 11 etter scoringen, men ingen av lagene klarte å komme til klare målsjanser. Kampens siste mulighet var et skuddforsøk fra drøye 20 minutter som Begovic hadde god kontroll på. 

Det endte 1-2 og oppsummert så var dette en bedre vesentlig prestasjon enn hva laget har vist den siste tiden. 

Hadde bare Dozzell klart å holde hodet kaldt, og unngått tidlig dusj, så hadde vi tatt poeng? 

Hjelper det? Nei, ikke stort. Vi er og forblir et bunnlag, og veien ser stadig vanskeligere ut…

Managerskifte løsningen? 
Er ikke Ainsworth-fan på min hals, men ser ikke helt at dette er løsningen. Kontinuitet på managersiden er nøkkelen, og Ainsworth er har jo en god statistikk i så måte. No Beale for me! 

U R´sss

QPR-Leicester 1-2 (1-1)
Mål: Mavididi (30), Dozzell (40), Winks (80)