Av DAG HÅKON HELLEVIK
Midt i oktober brukte han en uke på å si nei til Wolverhampton. En måned senere bruke han en uke på å si ja til Glasgow Rangers. Innimellom holdt han lange foredrag om hvor viktig det var med integritet og lojalitet. For Mick Beale hadde ankommet QPR med ærlighet og lojalitet som sine uttrykte idealer. I slutten av oktober rant nettet over av hyllest til en manager som var like ærlig som han sa han var, og som ikke fulgte pengene og dro til Wolverhampton. I ymse intervjuer, og i klubbens eget kampprogram, beskrev han hvordan han hadde forsøkt å legge hele sin personlige integritet i Prosjekt QPR. Han rekruttert spillere han mente ville passe i klubben, han hadde snakket med ikke bare dem, men også med koner, mødre og kjærester. Han hadde snakket med de sentrale spillerne klubben allerede hadde for å forsikre seg om at de ønsket å bli. Han hadde fått full støtte i alt han ville gjøre hos både eierne på styrerommet og sine sjefer i det daglige, Les Ferdinand og Lee Hoos. Han konkluderte med det samme som supporterne: Det gikk ikke an å hoppe av et slikt prosjekt etter så kort tid, og uten å ha oppnådd noe som helst, dersom han ønsket å ha sin personlige integritet i behold.
-Dette var ikke tidspunktet for meg til å ta steget opp i PL, skriver han i sin egen spalte i programmet mot Wigan.
-Jeg ønsker imidlertid å komme dit med denne klubben og denne spillergruppa. Vi er på god veg, men vi er likevel ikke i nærheten av å oppnå det jeg ønsker å oppnå med QPR, og jeg oppnår det i alle fall ikke hvis jeg bare drar min vei.
Så gikk det en drøy måned, og så dro han sin vei likevel. Hadde han reist til Wolves i oktober ville fansen gått inn i en dyp depresjon. Da det i dag ble bekreftet at han skulle til Glasgow var det mest greit at det hele var over. Da dagene gikk og historiene rullet om Wolverhampton var vi frustrerte over at han ikke gikk ut og avkreftet rykteflommen. Da dagene gikk og historiene rullet om Glasgow Rangers ble det mer og mer tydelig at dette var noe han vurderte. Det var et dårlig tegn uansett hva konklusjonen til slutt ville bli. For trengte han en uke til å si nei denne gangen også, så ville det samme komme til å skje igjen, omattatt og omattatt. Da visste vi allerede at det ikke var ærligheten og integriteten som holdt ham i QPR. Da var det bare å sette seg ned og vente på den neste rykteflommen, og eventuelt den neste etter der igjen. De var det like greit med en kjapp amputasjon, selv om det måtte skje uten bedøvelse.
Det er ingen grunn til å betvile Michael Beales faglige kompetanse, de svake resultatene i november til tross. Han er den beste manageren vi har hatt på svært lenge. Hadde han valgt pengene i oktober og dratt til Wolves, ville han blitt husket som en helt gjennomsnittlig fotballindustriansatt. Når han nå drar til Glasgow i stedet, blir han husket som en over gjennomsnittet stor hykler. Det siste er faktisk verre. Nå får han alle de flotte ordene om ærlighet om integritet tilbake i fleisen, og de flekkene han får i ansiktet da ser ikke pene ut.
Hadde han valgt pengene i oktober og dratt til Wolves hadde han blitt fort glemt i W12. Når han nå drar til Glasgow i stedet risikerer han å bli husket veldig lenge. Og hvis han fremdeles synes det er bra med støy rundt sin egen person, så får han ønsket sitt oppfylt. De glosene som blir slengt etter flyttebilen hans fra puber og tribuner i W12 kommer til å skape støy en god stund fremover. Har ikke de innfødte i Shepherds Bush heiet på Celtic før, så kommer de i alle fall til å gjøre det nå.
Lojalitet og integritet? Min fot! som de sier på engelsk.
