Av DAG HÅKON HELLEVIK

Og bare for å rydde opp i begrepene her; «en blandet sesongstart» er, i en QPR-kontekst, en opptur. Fjorårets sesongstart var ikke «blandet» i det hele tatt, den var entydig deprimerende.Etter 6 seriekamper i august/september 2018 hadde vi ikke 10 poeng og målforskjell null slik vi har i dag - vi hadde fire poeng og målforskjell minus 10!

Etter to strake seire og med en pen tabell er Warburton irritert over at landskamppausen avbryter lagets fine flyt. Vi som er supportere kan også velge å se det fra motsatt kant; etter to strake seire og med en pen tabell har vi nå to uker på oss hvor vi helt uten stress kan suge og smake og smatte på karamellen! Ganske deilig det også, faktisk!

West Ham-Floppen Jordan Hugill er ikke bare delt toppscorer i vår divisjon med sine 5 mål, han er faktisk toppscorer alene hvis vi regner effektivitet! Han har spilt færre minutter enn de tre han deler førsteplassen på lista med, og står med ett mål per 93 spilte ligaminutter. Han er allerede mer enn halvveis til de 9 målene som ga Nahki Wells toppscorertittelen i klubben i fjor!

Hugill.jpg

Dessuten er QPR et av de lagene i divisjonen som skaper flest sjanser. Målt i skudd er vi nr tre på lista med 15,3 per kamp, bak Leeds (17,7) og WBA (16,7). Vi scorer imidlertid ikke i tråd med sjansene, og når vi teller skudd på mål kontra skudd totalt er Hugill med en treffprosent på 33 faktisk den svakeste på toppscorerlista. Charltons Lyle Taylor har også 5 mål så langt, men han har truffet innenfor ramma med 75 prosent av sine forsøk!

Ballbesittelse er en litt mer upålitelig statistikk. Det laget som triller mest ball er ikke nødvendigvis alltid det beste, men på den annen side kan ikke motstanderen score mens du selv har ballen. Derfor noterer vi 54 prosent som et positivt tall, selv om det ikke er så veldig mye over halvparten.

En topplassering vi imidlertid kunne klart oss uten handler om antallet straffespark imot. Vi var i feil ende av ikke mindre enn 11 11-metre i sesongen 2018/19, flest av alle i Championship, og vi har fått 4 i trynet på 8 kamper i alle turneringer i år. Da er shoot-out-øvelsen fra cupkampen mot Bristol City ikke regnet inn.

En statistikk vi heldigvis fikk tatt livet av på Hillsboro var rekka av bortekamper i ligaen hvor vi ikke hadde vunnet når vi slapp inn det første målet. Forrige gang vi klarte å snu en bortekamp slik Hugill gjorde denne gangen var 19. august 2015 da vi vant 3-2 i Wolverhampton.  Den gangen scoret Matt Phillips og Charlie Austin, og vi lå attpåtil 0-2 under før ting ordnet seg. Dette er 93 bortekamper siden, så at vi endelig klarte det igjen var virkelig på tide!

Om årets opptur fortsetter får vi se mot Luton 14. september. Det kan bli en interessant forestilling, for da møtes to av de Championship-klubbene som har produsert flest mål i alle ender så langt denne sesongen. Luton står med målforskjell 10-10, QPR med 9-9. Bare bunnlaget Stoke har produsert flere mål enn Lutons 20 (6-15=21) og i tillegg til hattemakerne er det bare Bristol City  (11-8=19)  som har stått for flere enn QPR. Uavgjort 0-0 på KPF kommende lørdag står i høye odds!

Mere snacks da? Tja, vi kan jo nevne at i de tre av de fire siste sesongene,  nærmere bestemt i august 2016, 2018 og 2019, har vi møtt og slått Wigan i sesongens femte ligakamp. Vi håper klubbadministrasjonen legger dette inn som et ønske også for kommende år! More of the same, please!