Av DAG HÅKON HELLEVIK

De som ønsker seg flere og bedre ledere i gruppa kan imidlertid ha fått et ønske oppfylt i form av den rutinerte bosnieren Asmir Begovic. Målvakten rakk å runde 36 år før han signerte for oss i juli, og han nærmer seg 400 karrierekamper.
Vi håper han blir en større suksess enn sine kolleger David Marshall og Keiran Westwood som begge var omtrent på samme alder da stakk innom som snarest våren og vinteren 2022.

De to sistnevnte var kriseløsninger for en skadd Seny Dieng. Begovic er erstatning for en solgt Seny Dieng. Bosnieren har med respekt å melde hatt en større karriere enn de to tidligere nevnte, og hvis vi er heldige holder han også et høyere nivå som superveteran. Det sier litt at han var lagkaptein i allerede i sin første treningskamp mot Wimbledon.

Paul Smyth
De to andre som har ankommet siden sesongstart er vår resirkulerte helt Paul Smyth, samt den heller ukjente 20-åringen Ziyad Larkeche. Smyth ligadebuterte for oss som 20-åring og forlot oss som 23-åring. Han vender tilbake etter å ha fått et gjennombrudd i Leyton Orient. Han bidro sterkt til seriemesterskap og opprykk i 2022/23, men vi snakker altså om League Two, et betydelig lavere nivå enn det han nå skal nydebutere på.

Hva angår unge Ziyad er han ment å bli ny varamann for Kenneth Paal. Det betyr i praksis at han er ansatt for å fylle skoene til Niko Hamalainen, noe som ikke burde være umulig. Vår finsk-amerikanske backreserve var laget svakeste punkt i de kampene han fikk spille i fjor. Ziyad, som har vært akademispiller i Fulham og har spilt et par dusin League One-kamper på lån i Barnsley, bør klare å fylle de skoene.

Mye gjenstår
Det gjenstår med andre ord mye jobb før vi har en stall som det er grunn til å tro kan hevde seg i serien i sesongen som kommer. Vi har solgt Rob Dickie og Seny Dieng for det de fleste vil mene var småpenger, og vi har gitt bort Stefan Johansen.

De fleste regner med at også Chris Willock vil flytte på seg før vinduet lukkes. I tillegg har alle lånespillerne dratt sin veg, så vi må også erstatte Ethan Laird og Tim Iroegbunam for å nevne de to som gjorde mest av seg. Vi skal heller ikke glemme at Chris Martin var innom en tur og faktisk scoret noen svært viktige mål lå tampen av våren.

Hullene i stallen er så mange at det er vanskelig å vite hvor vi skal begynne, men tallmessig ser det mest kritisk ut i midtforsvaret. Med Dickie, Leon Balogun borte for godt og Jake Clarke Salter skadd som han pleier, er Jimmy Dunne den eneste av fjorårets fire førstevalg som ventes å kunne stille på jobb i august.
Conor Masterson ble også gitt bort i juni, og alt dette har betydd mye spilletid i sesongoppkjøringen for unge Joe Gubbins og Aaron Drewe. Og bak Dunne, Drewe og Gubbins igjen er det bare noen helt uprøvde 19-20-åringer å finne.

Usikkerhet
Spørsmålstegnene dominerer imidlertid i alle de ti uteposisjonene. Hvem skal holde midtbanen sammen med Sam Field i fraværet av Stefan? Hvem skal score målene som verken Lyndon eller Sinclair klarte å score i fjor? Hvem skal komme med innleggene hvis ikke Paul Smyth slår til? Hvordan går det på høyre back hvis ikke Ossie Kakay plutselig kommer tilbake som et nytt og bedre menneske etter sommerferien? Og hvor god kan Aaron Drewe bli?

Og hvor lenge har vi Gareth Ainsworth som manager? Sommerens høyest profilerte avgang var absolutt oppsigelsen til Les Ferdinand, fotballdirektøren som skulle sørge for kontinuitet i spillerstall og spillestil. Den kontinuiteten kan vi blåse en lang marsj i med Gareth, som står for en helt annen fotball enn hva hans tre siste forgjengere har gjort.

Skal vi nå ansette en fotballdirektør som skal videreføre Gareths «direktefotball» - eller ender vi opp med et nytt stilskifte dersom rockesangeren og fansfavoritten med cowboystøvlene ikke lykkes? Og har vi da en fotballdirektør i det hele tatt? Og har Gareth en sjanse til å lykkes i det hele tatt?

Etter å ha startet nye sesonger med stor optimisme både i 2021 og i 2022, er QPR-fansen nå en gjeng hengenebbete dommedagsprofeter. Vi får helt sikkert flere nye spillere om ikke så lenge, men ikke alle tør satse hus og heim på at de vil være gode nok til å sikre oss Topp 21 i Championship den kommende sesongen.

For ikke å snakke om en gjentakelse av mirakelet fra i mai i år, da vi ble Topp 20!