Hvilken fantastisk dagen derpå det har vært i dag torsdag. Jeg, og sikkert andre med meg, har gått rundt i drakta på jobb med stolthet. Seier er seier, men om vi skal ikle oss litt edrulighet må det sies at vi var gode fra og med da Liverpool følte seg sikker på seier - da de gikk opp i en 2-0 ledelse i det 72. minutt. Svakt av storlaget men samtidig sterkt av oss å gripe sjansen da en av våre aller beste, Shaun Derry, skalla inn en redusering få minutter seinere. Deretter var det enveiskjøring mot The Loft. Skuldrene sank til normal høyde og spillet satt; kreminnlegg fra innbytter Taiwo til en Cissè som posisjonerer seg perfekt i forhold til nærmeste forsvarer og skaller ballen hardt i mål. Se også hvilken smartness Mackie innehar i bevegelsene sine i trekket før vinnermålet. Og så tunnell på Reina da...

Så reiser vi lenger enn lengst; til Sunderland og Lysets Stadion. Laget befinner seg på en fin niendeplass med tallene 10-7-12 totalt, og 36-33 i målskår. Når hjemmetallene er 6-4-4 så forteller det oss at laget ikke er utilnærmelige. Veien nedover tabellen er langt kortere enn veien oppover, selv om det er liten fare for å havne nede i vårt triste habitat. Vi vant vår tredje hjemmeseier denne sesongen men med 5 U`er og 7 tap ligger vi logisk plassert. Men vi klatra over streken og er både 2 poeng og 8 mål bedre enn Bolton, som sikkert heia på Liverpool i går kveld. Bolton har forøvrig èn kamp mindre spilt enn oss.

Sunderland er i høyst variabel form om en ser alle kampene etter nyttår under ett. Men om vi ser kun på hjemmekampene er det ingen grunn for oss til å hovere som verdensmestere - selv om Liverpool er en deilig skalp. Seiere mot, og nå tar vi det i baklengs rekkefølge, Liverpool (ja, de også!), Arsenal i FA-cupen, Norwich, Swansea og Man City tilsier at denne oppgaven ikke blir enklere enn Mersey-gutta. Disse resultatene kom samtidig med managerskiftet slik at de har hatt en bedre effekt enn oss vedrørende Hughes vs Warnock.

Vår statistikk mot hjemmelaget er ikke "all verden". På de 9 siste oppgjørene har vi prestert 3 U`er og 6 tap uansett bane. Vi som bortelag har uansett motstander borte fra Loftus Road kun hentet hjem 2 av i alt 24 oppnålige poeng på de siste 8 kampene. Stygge siffer, kan ikke si annet :-(

Torsdag kveld er det ikke kjent om nordboerne har skader i laget. Vi har de vanlige ute mens det er tvil rundt både Hill som skada seg på trening før Liverpool-kampen, Traorè som fikk seg en smell i duell med Adam hvorpå begge måtte ut ved pause, samt Hall. Campbell rekker ganske sikkert ikke kampen i nord men kan være klar om ei uke. Og da er Helguson i nærheten også.

Foruten en sjokkert Dalgliesh var det pipingen mot Barton som har fått mye oppmerksomhet. Det hører med til sjeldenhetene at egne supportere piper ut sin lagkaptein. Her skjedde det ved byttet som bragte Mackie inn. Det er ikke en oppførsel å være stolt av. Samtidig kan jeg forstå supporterne som gjorde det. Barton har generelt ikke vært en god spiller for oss og jeg synes personlig ikke han er en god nok leder. Arbeidsinnsatsen er framifra, han løper normalt mest av alle våre og gjerne motstanderne også, men kvaliteten i selve spillet er begrenset. Det var faktisk han og Diakite som satte Liverpool i gang med sine feilpasninger på tvers og endog bakover. På ulike nettsteder torsdag tar Mackie forstålig nok til motmæle og forsvarer Barton i ganske sterke ordelag.

Hughes tok et viktig og riktig grep da han tok Barton ut. Men det betyr ikke at han kan være tilbake fra start allerede der oppe i nord. Dette må ses på som et signal om at "nå må du skjerpe deg gutt". Barton er garantert revansjesugen! Men klarer ikke Barton å heve spillet sitt trur jeg nok han vil slite med å beholde Hughes sin tillit som kaptein. Og med tanke på sommer`n, om vi er i PL eller nivået under, må vi huske på at Barton ikke var Hughes sin handel. Altså litt lettere å selge videre.

Måten vi starter kampene på er virkelig bekymringsverdig. At nervene lå tjukt utenpå flere av spillerne var lett å se, og da er ikke Barton inkludert. Men Diakite og stopperne våre sleit. De har ikke bedre selvtillit enn at høyeste prioritet er å bli kvitt ballen, det med vekslende hell. De mangler det konstruktive. Skårer Sunderland først vinner vi nesten garantert ikke kampen. Er vi våkne fra start og har skuldrene i normal posisjon vil vi gjøre ting lettere for oss selv. Helomvendingen mot Liverpool bør være det som får lokket smilene fram igjen tross alvoret vi er midt i.