Av DAG HÅKON HELLEVIK
Da tenker vi ikke først og fremst på at vi for første gang siden 2021 gikk videre i ligacupen, men mer på de nye navnene som er kommet inn i stallen.
Siste mann inn før sesongstart var franske Jonathan Varane, 23 år om tre uker, som åpenbart er ment å fylle hullet etter Isaac Hayden på sentral midtbane. Denne uka fikk vi så hilse på japanske Koki Saito (22) og skotske Karamoko Dembele (21), begge mer offensive spillere som vi håper kan gi spissene Dykes, Frey og Celar muligheter til å score de ligamålene vi så sårt trenger.
Misforstå oss rett: Verken disse tre signeringene eller de øvrige vi har fått i sommer, er fra øverste hylle. Beveger vi oss særlig over midten av radene i butikken blir vi priset ut, også av konkurrenter på vårt eget nivå. Det så vi ikke minst da vi mistet Chris Willock til Cardiff og Sinclair Armstrong til Bristol City, begge spillere QPR i utgangspunktet ønsket å beholde.
Bare nesten for Frabotta
Litt senere klarte vi nesten å signere den italienske forsvarsspilleren Gianluca Frabotta, før han omdirigerte seg selv til WBA. Det gjorde han neppe fordi han synes Birmingham er Englands mest sjarmerende by å bo i.
Ironisk nok fikk Frabotta sin Loftus-debut ved sesongstarten sist lørdag likevel, men da iført bortelagets drakt!
Apropos priset ut: Det samme gjelder nok omtalte Hayden. Han har fått beskjed om at han er fristilt i Newcastle, så dersom hans høyeste ønske for fremtiden hadde vært å få spille mer for QPR hadde vi nok hatt ham i hus forlengst.
Kontinentale signeringer
At vi har en manager med kontakter på det europeiske fastlandet er lett å se ut fra hvilke spillere han har signert. Alle har de det til felles at deres siste klubber har vært kontinentale og ikke britiske.
Paul Nardi er fransk og kommer fra belgiske Ghent. Slovakiske Zan Celar kommer fra Lugano i Sveits. Jon Varane kommer til oss fra Sporting de Gijón på spansk nivå to og Saito fra den nederlandske toppserieklubben Sparta Rotterdam.
Dembele tilbrakte 23/24-sesongen i Blackpool, men kontrakten hans tilhørte Brest i franske Ligue 1. Det gjør den forsåvidt fremdeles. Han er på lån også hos oss, men vi har opsjon på å signere ham permanent sommeren 2025.
Tidligere i sommer hentet vi Liam Morrison fra Bayern Munchen (etter et utlån i Wigan) og Hevertton Santos fra Estrela i Portugal.
Liam Morrison kom fra Bayern München, der han har notert seg for 24 kamper for storklubbens 2. lag. Han har i tillegg 30 landskamper for Skottlands aldersbestemte lag. Foto: QPR FC.
De fem sistnevnte har også det til felles at de er mellom 21 og 23 år gamle og har brukbart med erfaring fra relativt høyt nivå. De er folk med en type bakgrunn alle klubber drømmer om, lovende spillere som har mye å bevise og som ikke koster all verden verken i anskaffelse eller drift.
Variabelt
QPR har hatt brukbar suksess med slike signeringer før, vi nevner i fleng Sam Field, Jake Clarke-Salter og Jimmy Dunne fra dagens stall, samt Bright Osayi-Samuel, Rob Dickie og Chris Willock fra en ikke så veldig fjern fortid. Men så hender det selvfølgelig at vi sitter igjen med potensielle prinser som forblir frosker samme hvor mange kyss de får. Navn å nevne da kan jo være Andre Dozzell, Taylor Richards og George Thomas.
To andre debutanter Marti åpenbart har stor tro på er Alfie Lloyd og Daniel Bennie. Særlig Alfies innsats i cupkampen i Cambridge står til godkjent og vel så det. Disse er imidlertid i en annen kategori. De er yngre, de kom til oss uten noen seniorerfaring å snakke om og var i første omgang tiltenkt en plass i U21-stallen.
Alfie Lloyd
Lloyd rakk så vidt å debutere for Yeovil Town som 17-åring, og nivået 18 år gamle Bennie spilte på i Australias A-League er mildt sagt ikke all verden. Ebere Eze, Ilias Chair, Ryan Manning og Seny Dieng er imidlertid navn som forteller oss at QPR kan lykkes med slike signeringer også, selv om eksemplene på det motsatte åpenbart er mange flere.
De aller fleste U21-spillere kommer jo aldri i nærheten av A-troppen, og blant de som får prøve seg er frafallet skyhøyt. I nyere tid er eksempelvis Joe Gubbins, Conor Masterson, Stephen Duke-McKenna og Niko Hamalainen eksempler på U21-rekrutter som fikk spilletid på A-laget uten å komme særlig langt.
Flere spillere underveis
Martí hinter sterkt til at vi kommer til å få enda et tilskudd eller to til førstelagstroppen i løpet av måneden. Mye av hans suksess – noe vi fortsatt håper og tror han får – vil avhenge av om signeringer av typen Jonathan Varane, Koki Saito og Karamoko «Kaddy» Dembele lever opp til forventningene.
Vi skal imidlertid ikke forvente mirakler. Det er fortsatt de mer erfarne som må dra lasset, men to eller tre av de nevnte fem må nok utvikle seg til gode Championship-spillere for at klubben skal få den fremgangen vi alle håper på.
Det skal imidlertid mye til for at treffprosenten på disse fem signeringene blir ett hundre. Er vi heldige har vi fått den neste Chris Willock i hus, men sjansen er stor for at den neste Niko Hamalainen kan ha blitt med som en nisse på lasset.
Og selv om vi ikke tror på mirakler kan vi jo selvsagt drømme om dem, som for eksempel at vi helt uten å vite det også har fått tak i vår neste Adel Taarabt!
