Av ALLAN KLO

For øvrig, oppgjørene mot Blackburn før disse fire nevnte kampene er å regne som gammelt nytt. Foreldelsesfristen er gått ut.
Men for all del, sjekk gjerne statistikken. Om du tør.

Og siden du allerede nå lurer på hva i alle dager som har skjedd med Steinar Sæther, så handler det ikke om dyp depresjon på vegne av et lag som knapt holder League One-nivå. Langt i fra. Steinar har rett og slett bedt om å få ta ut avspaseringsdag etter hundre år med forhåndsanalyse for qpr.no.

Etter et flere timer langt møte i redaksjonskomiteen, falt vi ned på en løsning som alle parter var fornøyde med. Feriesøknaden på åtte tettskrevne A4-sider ble innvilget ved akklamasjon.

Blackburn Rovers

Så, hva skal en mene om lørdagens muligheter mot klubben fra industribyen i Lancashire?

For det første: I likhet med vårres gutta har Blackburn fått en elendig sesongstart. For øyeblikket betjener de 20. plassen, to poeng foran QPR. Med andre ord, det stinker nedrykk også der i gården.

Skadesituasjonen er alvorlig. Morgan Fox er ute med kneskade, og ventes ikke tilbake før en gang i november. Sam Field må stå over på grunn av en kortmappe med litt for mange gule kort. Det er også ting som tyder på at både Steve Cook og Jack Colbert også må stå over kampen.

Blackburn kommer til Vest-London med fem spillere ute av drift. Blant disse vil nok savnet av Sam Gallagher og unggutten Harry Leonard svi mest.
De har likevel med seg Sammie Szmodics, som står med seks scoringer denne sesongen. Det lover ikke godt når han møter et QPR-forsvar som med jevne mellomrom virrer rundt i ørska på leting etter seg selv.

Fire strake tap

Ser vi på formtabellen står Blackburn står med fire strake tap. QPR har to tap og to uavgjort i samme periode. Dette får være den syltynne nylonlina vi klamrer oss til i jakten på sesongens første hjemmeseier. Ikke glem at ikke så rent få laks er tatt på altfor tynt snøre.

Siden vi allerede har flyttet oss over i positivitetsrommet, må det understrekes at keeper Asmir Begovic er klar til kamp, til tross for et direkte rødt kort mot Leeds onsdag kveld.
QPRs klage på dommerens avgjørelse ble nemlig tatt til følge. Det finnes med andre ord en viss rettferdighet bak fotballimperiets murer på den andre siden av Nordsjøen.

Historien sier ingenting om det deles ut Oscar-statuett til Patrick Bamford for en skuespillerprestasjon i verdensklasse.
Av og til trenger man en Vinny Jones i laget. Da hadde juksemakere som Bamford ikke tatt sjansen på sprell som fort kunne endte med en omgang juling bak spillerbussen.

Jinx

Nå jinxer jeg vel hele greia, men vi vet av erfaring av at trepoengerne det siste året har kommet når vi minst tror på det.
Ikke glem de sju merkelige dagene i april da vi slo henholdsvis Stoke og Burnley på bortebane.

Sistnevnte klubb hadde til da ikke tapt en hjemmekamp i  championship siden Ålesund brant.
Når det er sagt, det var Sam Field og vokalisten fra Coldplay som scoret våre to mål. Førstnevnte er suspendert, mens Chris Martin signerte for Bristol Rovers i forrige uke.

Nå ødela jeg vel alt her, men vi vinner. Selvsagt gjør vi det.

God match. U Rs!

Ahem! Digresjonstid.

Vi gjør som Marty McFly og Dr. Emmet Brown i "Back To The Future" - vi tar en tidsreise, nærmere bestemt til 13. november 1982. QPR vs Blackburn.

QPR hadde satt kursen mot 1. divisjon (i dag Premier League), og Terry Venables hadde satt sammen et vinnerlag som året etter skulle kvalifisere seg til UEFA-cupspill. Blackburn kjempet i bunnen av tabellen, men klarte på finurlig vis å stjele med seg ett poeng fra Loftus Road denne dagen.

Kampen huskes i hovedsak på grunn av en hendelse av de sjeldne. Et innlegg fra Blackburns David Hamilton traff en av metallstengene som holder oppe nettingen bak tverrliggeren. Ballen spratt ut i feltet, og Norman Bell sendte Blackburn i ledelsen.

Anarki brøt ut. QPR-fans ble arrestert, Clive Allen tente på alle pluggene og det hele virket mer kaotisk enn et standard VAR-oppgjør i Premier League mellom Tottenham og Liverpool.
QPR berget poenget gjennom et billig straffespark, men Terry Venables var rimelig bestyrtet etter kampen. At han ikke krevde omkamp er en skandale.

I mai 1983 smilte samtlige QPR-fans i lykkerus. Vi var tilbake i det gode selskap. Men kampen mot Blackburn er et minne av de sjeldne. Hvor var VAR når vi trengte det?

Terry Venables hadde garantert krevd omkamp om han bare hadde tenkt seg om.