Av STEINAR SÆTHER
Å vinne borte er ikke helt for oss, dessverre. Endog når vi spiller best og har de største sjansene, reiser vi ikke hjem glade og fornøyde. 1-1 langt oppe i Sunderland er et nytt eksempel på våre borteproblemer. Det er kun i våre aller beste sesonger at prestasjoner og resultater viser positivt igjen på bortebane. I denne sesongen er det dog bedring å spore, for vi har gått fra 3 tap til 3 U`er på rad, og, som jeg pleier å si, "hvis fotball var matematikk" så kommer det nå 3 borteseiere i rekke. Vel, det er lov å håpe sjølsagt!
Ut i fra tabellposisjoner skal dagens være motstander Bolton være den enkleste møtt hittil. Aller nederst med 5 poeng innspilt, en ønskedrøm for enhver motstander. Før forrige serierunde var "vandrerne" det svakeste av alle hjemme med 5 tap på de 5 første kampene. Det inntrykket blei retta opp noe ettersom de slo uglene fra Sheffield 2-1, og Sunderland via 1-1 mot oss overtok det stempelet.
Laget er uten manager nå men ledes av d`herrer Phillips og Parkinson. De har noen kjente navn i stallen - som ikke presterer ofte nok. Bakerst deler Alnwick og Howard på jobben, i forsvaret finner vi Beevers, Little, Taylor og Wheater. Ikke dårlige navn dette, rutinerte som de er, men de må prestere bedre enn foreløpig vist. På midten herjer IKKE Noone, Caracan, Pratley, Morais og Buckley. Nå har både Ameobi og vår tidligere anti-helt Karl Henry begynt å spille, og det hjalp sist!
Aller fremst er det Le Fondre, Armstrong, Madine og langtidsskadede Wilbraham som skal true oss andre. Det har blitt mest skyggeboksing! Til sammen har denne firlingen skåra 3 mål; og det er nok der det største av flere problemer befinner seg. Skal kamper vinnes må det skåres, og det er laget virkelig dårlige på. Kun 6 mål til sammen på 12 kamper er å be om nedrykk, 5 av dem har kommet hjemme, ett eneste på reis. 23 mål har laget latt passere, urovekkende det også.
Lederduoen hos Bolton har 3 til 5 mann ute, Wilbraham kan være tilbake. Holloway har nå fått Robinson på skadelista, og Hall får forlenget sin uteblivelse etter at han fikk tilbakefall i forrige U23-kamp. Det åpner for Caulker igjen samt Furlong. Lynch sin tilbakekomst var veldig velkommen. Sånn sett er vi ikke så dårlig forspent bakover som det kan høres ut som. Onuoha og Perch er det ikke håp for enda.
Vi er favoritter i denne kampen. Så tilbake til den kjennsgjerning at vi ikke vinner borte. Ikke sida februar har vi reist hjem med 3 poeng! 4 U`er (hvorav altså 3 på rad nå) og hele 9 tap er ikke tilfeldig. Vi har ei heller vært strålende oppe i Bolton, for de leder 5-1-2 på oss der over de siste 8 kampene. Men det blir nok mål i denne kampen, vi har ikke spilt målløst siden.... Nei, aldri!
Kan det virkelig bli 1-1 igjen? Ja, det kan det! Magefølelsen snakker høylytt om nettopp det. Hodet på toppen av nakke og hals har så utrolig lyst til å tenke annerledes, og da nevnes det at om vi skårer to ganger, vinner vi. Men 1-1 leder...
COME ON YOU R`SSSSS!
