QPR kom til Bolton for å fortsette sin rekke på fire uten tap. Med en fryktelig statistikk mot Bolton skulle vi endelig vinne vår første kamp på deres hjemmebane Reebok Stadium. Vi startet med et slagkraftig britisk lag med Green i mål. Forsvarslinja ble det fireren Simpson, Dunne (den eneste utenlandske spilleren. Riktig nok fra Irland), Onouha og Clinter’n på back. Midtbanen var like erkebritisk som resten av laget med O’Neil, Barton, Henry og SWP. På topp fant vi Austin og mannen som kom tilbake fra skade, nemlig Johnson.

Sjansefattig førsteomgang.
Svært lite skjedde i starten av kampen og det bølget svært mye fram og tilbake. Det var, dog, vi som hadde sto for det meste. Ett par gule kort og den svært hardtaklende terrierduoen Henry og Barton vartet opp med flere susende taklinger som Redknapp kunne være stolt av.

Mido med en gigantisk sjanse.
I det 30ende minutt kom derimot Boltons Mido til en latterlig stor sjanse. På kanten av sekstenmeteren klemte mannen fra Sierra Leone til. En prosjektil som Green mesterlig reddet og fikk bokset den i stanga. Dette satt en støkk i oss, og etter dette fikk vi en vitamininnsprøytning vi virkelig trengte. Etter dette var de siste femten minuttene dominert av oss, men lite skjedde.

Johnson!
Så skjedde det som vi håpet på. Ni minutter ut i andre omgang vartet vi opp med et briljant spill. Litt klikk-klakk fotball, som vi bare kunne drømt om i fjor, sendte Andy Johnson på åpent mål. Han kontrollerte så inn ballen. Herlig å se slik fotball fra vårt elskede lag. 0-1 til oss! Fantastisk deilig!

Lite skjer.
De neste 25 skjedde det svært lite. Vi klarer å pådra oss kort i hytt og gevær, og i ca det 70 minutt begynte Barton å få gamle tendenser tilbake. Suste inn i hver takling som om han skulle drept, og det var ikke langt unna før dommeren dro fram det røde. Han var som vanlig klingæren, og vi vet ALLE hvordan denne mannen kan bli hvis han blir sur eller frustrert. Han klarte, derimot, i dag å kontrollere seg og pådro seg kun et gult kort. Takk og pris.

Bolton farlig frempå.
Som vanlig skulle vår defensive firer alltid gjøre kampen spennende. I det 81. minutt klarte en feilplassert Dunne og Onouha å slippe Davies igjennom. Alene med keeper siktet han mot det motsatte hjørne, men en fantomreaksjon fra Green stoppet forsøket. Flott redning av den tidligere engelske keeperen.

Vi klarte å ri av stormen og sikre de tre deilige poengene fra Reebok Stadium. Fantastisk herlig å kunne vinne selv på halvdårlige dager. Dette er vi ikke vant til! Dette var da vår tredje ‘’back-to-back’’ seire i kalenderåret. Takk for meg. Nå skal de feires med brus og boller!

Gi din spillerbørs her!

 

XI: Green; Simpson, Onuoha, Dunne, Hill; O’Neil, Barton, Henry, SWP (77’); Austin (71’), Johnson (83’).
Innbyttere: Murphy, Traore (77’), Suk-Young, Jenas (83’), Zamora (71’), Hitchcock, Faurlin.

Kampfakta
Bolton – QPR 0-1 (0-0)
Mål: Johnson (54)
Gule kort: Austin, Dunne, Henry, Barton, Simpson, Onouha