Av FRODE REKVE
Hjemmelaget gjorde ingen forandringer fra laget som slo Watford. Nyervervelsen Ronnie Edwards fikk plass på benken. Gjestene fra Luton har slitt voldsomt etter nedrykket, og QPR måtte finne seg i et klart favorittstempel denne mandagskvelden.
QPR var på framfot fra start. Sto høyt og var aggressive i presset. Vi bokset inn Luton, som slet med å få til noe som helst nevneverdig.
Det tok ikke mer enn 7 minutter før vi fikk vår første store sjanse. Ilias Chair, som nærmer seg godt gammelt nivå, dro seg inn fra venstre og med høyrefoten curlet han den mot bakerste stolpe, der Frey sto perfekt plassert. Perfekt var langt i fra avslutningen. Rett på Kaminski fra 5-6 meter. Der skulle det stått 1-0 til hjemmelaget!
Ni minutter senere, så var Chair på farten igjen. Denne gang slo han et nydelig innlegg med venstrefoten. Jimmy Dunne steg til værs i feltet og Kaminiski måtte varte opp med en feberredning, på returen klarte Dunne på uforklarlig vis å sende ballen opp på 2.nivå på The School End. Ai ai ai.
Skulle vi straffes for denne sløsingen? Svaret ble nei
1-0
23 minutter. Michael Frey startet angrepet, Paul Smyth avanserte nedover på høyrekanten, la tilbake til Dunne som slo inn på bakerste der Frey ventet. Sveitseren var noe heldig som vant duellen, og gjerne heldig for ikke å ha blitt avblåst for hands. Uansett så satte han inn ledermålet via stolpen. Fortjent ledelse!
Nå ble det alvorlig moro utpå her. Sam Field så et øyeblikk ut som Maradona i Mexico 86’.
Da bortelaget først kom til en målsjanse, så var den stor. 28 minutt, kaos i bakre rekker og Luton kom til en trippelsjanse. Selvsagt reddet på strek av Field the Shield.
Så skjedde det fint lite ,er før pause. Tror jeg, eller har egentlig ikke peiling. Langt ute på bøljan blå, på en rigg i nordsjøen, skulle nå været spille undertegnede et puss. 60 knop vind, med snø i bygene passet dårlig i kveld.
Radio Ga Ga
Det reiv og sleit bra i riggen, og antennen slet med å holde seg i posisjon. Plutselig var det NM i buffring. Man fikk litt flashback til da man prøvde febrilsk å få stilt inn radioen på BBC Radio 5 tidlig på 90-tallet.
Sånn cirka da klokken passerte 45 minutter, fikk man stabile bilder igjen.
Michael Frey bekreftet i kveld at brutalitet vinner poeng. Oksen fra Sveits kriget inn QPRs første mål. Foto: QPR FC
Nice, kun 1 minutt tillagt tid, på tide å hente seg noe leskende drikk. Men heisann, corner på overtid av overtiden. Dommeren var snill sånn. McGuinness (feil drikk) knuste Varane i duellen og headet inn 1-1. Så enkelt, så unødvendig.
Tungt å gå til pause med uavgjort her. Hvordan ville vi reagere på dette?
Ikke særlig bra.
På defensiven
Luton tok grep om 2.omgang fra start. Vi ble presset bakover.
Det måtte to skremmeskudd fra Lamine Femme til, før Marti tok grep og sendte Colback i oppvarming.
Så har vi dette med tilfeldighetenes spill da. En god Paul Smyth lå nede med kutt under øye, etter et ublidt møte med albuen til Bell.
Nord-Iren kunne ikke fortsette, og Saito bukket seg høflig inn på banen. Verdens mest likandes fyr. Inn kom ikke Colback, men derimot debutant Edwards for Varane. Et spesielt trekk.
Hælspark=mål
Det hadde vært stans i spillet i flere minutter, og Luton halvsov litt på det påfølgende frisparket. Chair forsøkte seg på et langskudd, som forandret retning i hælen til Morgan Fox, av alle. Kaminski var på vei til burger-vogna på Ellerslie Road og ballen trillet over streken. For et C-moment! Griseflaks, det tok vi i mot på dette tidspunktet i kampen.
Bortelaget hang ikke med hodet av den grunn, og minuttet senere følte nok Carlton Morris at han burde ha utlignet. Fin redning av Nardi på nærmeste stolpe.
Vi klarte ikke få grep om kampen og Colback måtte inn, for Ashby. Edwards flyttet ned i forsvar. Ut gikk målscorer Frey og inn kom Alfie Lloyd. Nå skulle vi sikre den midtbanen og finne Lloyd i bakrom.
Det tok ikke mange minuttene før byttet kunne blitt genierklært. Et svakt tilbakespill og plutselig var Alfie alene med Kaminski, avsluttet like utenfor borte stolpe.
Det går knappe minuttet så får unggutten nok en gratismulighet av Lutons høyreback. Denne gangen smalt han skuddet i stolpen fra 20 meter. Nå hadde vi utur.
Stillingskrig
Verdens likandes fyr danset seg innover i feltet, fant Colback i midten, denne gang sto Kaminski i veien for 3-1. Man begynte så smått å bli svett.
Stormløpet til Luton lot vente på seg. Det ble en oppstykket stillingskrig. Helt til Verdens likandes fyr igjen var på tokt. Stormet gjennom sentralt i banen, la ut til venstre til Chair som avsluttet like til side for mål.
Så var det denne overtiden da. 7 minutter skulle vi ha. Lidelse. Rob Edwards kastet innpå det han hadde av offensivt skyts. Adebayo fikk en stor mulighet etter hjørnespark, Nardi reddet nede ved stolperoten. Pheew!
Når sola... eeh... flomlyset skinner på QPR. Foto: QPR FC
Luftkrig
Så var pinadeg McGuinness’en på farten igjen, knuste alle i lufta men headet like over. Hjertemedisinen måtte frem.
Vi holdt ut. 3 meget deilige poeng under flomlysene. Ras forbanna på de jævla tidligkampene! Vi må spille i flomlys – hver kamp!
Ubegripelig at dette laget lå nederst på tabellen så sent som 26. november.
Snøbygene roet seg, modemet holdt. I 4K kvalitet kom tabellen over skjermen. Vi har 8 poeng opp til play-off. Say no more. We are QPR!
Onwards and Upwards.
