Av STIAN KARLSEN
Lokalderby, flomlys og hjemmebane. Det som kunne blitt en festaften ble en skikkelig nedtur i 90 minutter. Deretter så opplevde man opptur med elleville overtidsminutter og kampen ender tilslutt med poengdeling. Vi takker og bukker for at Brentford startet feiringen noen minutter for tidlig.
Fire bytter etter tapet mot Derby. Noen av dem tvang seg frem. Smithies i mål var ikke en av dem. Robinson, Baptiste og Bidwell i backrekka var helt opplagt med den skadelisten QPR sliter med om dagen. Borte var Lynch fra oppgjøret mot Derby. Borte var også begge kantene i Wszolek og Wheeler. Denne gangen var det Mackie og Cousins som opererte i hver sin kantrolle. I tillegg var Ngbakoto vraket til fordel for en friskmeldt Luongo på midten. Det betød at trekløveret Luongo, Scowen og Freeman ble gjenforent sentralt. På topp kom vi denne gang med to spisser i Washington og Sylla.
Sjanser til begge lag
Kampens første mulighet kommer etter 12 minutter. Lysluggen hos Brentford, Canos, spiller vegg og prøver å curle ballen i lengste hjørnet fra 16 meter og god posisjon. Avslutningen er strålende den, men Smithies varter opp med en redning av aller ypperste klasse.
QPR rir av stormen og snur initiativet i kampen til sin fordel. Drøye kvarteret spilt da Jamie Mackie får en god crosser og vender inn i banen fra sin venstrekant og avslutter kjapt. Skuddet går over tverrliggeren til den tidligere QPR-aktuelle Bentley i Brentford-buret. Stor sjanse, men en dårlig avslutning. Freeman og Mackie pådrar seg sine obligatoriske gule kort tidlig i oppgjøret. Freeman for sabotering av kontring og Mackie for en noe heit og sen takling. Luke Freeman sitt femte gule kort og må dermed stå over borteoppgjøret mot Preston til helgen. Det er mye vilje i disse lokaloppgjørene!
Den neste 20 minuttene er preget av mye kriging og er så godt som kjemisk rensket for noe som ligner målsjanser. Nevnte Canos hos Brentford skaper endel hodebryderi for oss, men stort sett så ordnet forsvaret, og da spesielt Jack Robinson opp. De siste 7-8 minuttene av omgangen ble det noen halvsjanser til begge lag, men hverken Brentfords Canos eller vår egen Washington fikk skikkelig klem på sine avslutninger.
Ingen endringer i pausen
Ingen bytter ble gjort på noen av lagene i pausen. Etter pause åpnet QPR friskest de første par minuttene og Sylla kom til en heading i tverrliggeren etter corner, men så snudde det. Først ydmyker Canos Robinson med en glimrende tunnel, uten at det blir noe ut av situasjonen, men da begynner man å tenke at nå er ting i ferd med å skje.
Vibe x 1
Like etter den tanken sitter scoringen da Lasse Vibe tar ned ballen glimrende i feltet, snur på den berømte femøringen og setter ballen lavt i målet bak Smithies fra 13-14 meter. En smule dårlig press fra Baptiste gir Vibe det lille ekstra spillerommet og vi blir hardt straffet. Skal ikke ta fra Vibe det faktum at han gjør en strålende prestasjon, selv om TV-reprisene viser at det høyst sannsynlig var liten offside på dansken. Bittert, men den lå liksom i luften.
Etter scoringen blir QPR jagende. Holloway gjør sitt vanlige bytte i en presset situasjon med Smith inn og Sylla ut. Rent spissbytte, men man får enda mer krig i luftrommet i begge bokser med Smith på banen. QPR presser på og Smith er hele tiden mannen leter etter i feltet. Han jobber knallhardt og kommer til et par gode muligheter.
Man kan nesten se desperasjonen i øynene på Ian Holloway når han utfører sine to siste bytter med kvarteret igjen å spille. LuaLua og Wszolek kommer inn med friske bein, Mackie og Cousins hadde gjort sitt for kvelden. QPR dominerer banespillet, men de virkelig store sjansene uteblir.
Vibe x 2
På Brentford sitt første virkelige etablerte angrep etter scoringen så ender ballen nok en gang hos Lasse Vibe. Nok en gang er utfallet scoring. Denne gangen er det en nydelig frispilling på bortelagets høyrekant. Vibe trekker seg fra sin markering ved å ta et par steg tilbake og skaffer seg akkurat nok plass til å banke inn 2-0. Da er det spilt 80 minutter og kampen er "kjørt".
"Sacked in the morning" runger fra bortefansen med klare hentydninger til at Ian Holloway sin jobb henger i en syltynn tråd. Noe de trolig hadde rett i.
"Ollie-time"
Da vi går inn i fem minutters tilleggstid så er man hellig overbevist om at denne kvelden er "i ruiner". Da Matt Smith krangler inn redusering til 1-2 med pannebrasken i det tredje overtidsminuttet så er man fremdeles overbevist om at "dett var dett". Håpet stiger likevel da det er 40 sekunder igjen på klokka og Robinson får tildelt frispark litt inne på Brentford sin banehalvdel. En siste sjanse!
Ballen pumpes inn i feltet, heades videre og QPR´s bestemann for kvelden, Luke Freeman får med seg "nedfallsfrukten" og setter den i hjørnet fra fem meter. Loftus Road eksploderer i ekstase.
Ian Holloway hadde trolig hatt veldig trøbbel dersom QPR hadde tapt denne, men kan trolig overleve med dette resultatet og prestasjonen. Det er både skremmende og positivt på en gang. Prestasjonen er på det jevne, men innsatsen og gløden er tilstede. Det er positivt. Det som er skremmende er at vi per dags dato ikke er bedre som lag når alle spillerne jobber så hardt. Er ikke potensialet i mannskapet høyere enn nedre halvdel av tabellen?
Flere spørsmål enn svar etter dette oppgjøret, men likevel er følelsen av å få med seg poeng her euforisk. Nydelig!
QPR-Brentford 2-2 (0-0)
Mål: Vibe (52,80), Smith (90+3), Freeman (90+5)
Tilskuere: 13 400
QPR: Smithies, Bidwell, Robinson, Baptiste, Cousins (Wszolek 74), Mackie (LuaLua 74), Scowen, Luongo, Freeman, Sylla (Smith 59), Washington
