Det er dessverre lite annet enn avansement å ta med seg fra denne kvelden. Mark Warburton stilte sterkt mannskap, Selv med syv endringer fra lørdag.
Jordan Archer fikk sin første kamp mellom stengene etter overgangen fra Middlesbrough. Dickie, Barbet og Dunne var treeren bak denne gangen flankert av Wallace og Kakay som vingbacker.
På midten var det mange som hadde som målsetning å spille seg nærmere førstelaget på fast basis. Bettache, Dozzell, Adomah og Thomas er alle spillere som kjemper om mer spilletid på fast basis. På topp var denne gangen Lyndon Dykes.
På papiret så dette ut til å være mer enn godt nok mot motstand fra League Two.
Solid start
Kampen startet omtrent som forventet. QPR hadde ballen mye og trillet den mye for å "lokke" frem Leyton Orient. Det lyktes de med i stor grad, og forskjellen i kvalitet på lagene var helt åpenbar. Første store sjansen gikk til til Albert Adomah som nydelig ble satt opp av Lyndon Dykes, men helt fritt sette Onkel Albert ballen høyt over mål. Det endte derimot med scoring i det 16 spilleminuttet. Vi scorer på dødball.
Bettache med en glimrende corner som Dickie møter perfekt med pannebrasken. En heading med styrke og presisjon som utagbart går inn i hjørnet. Strålende av vår nye toppscorer!
Etter scoringen holder QPR trykket oppe i nesten 10 minutter til og virker til å ha full kontroll på alt som foregår. Dykes får en volleymulighet med venstrebeinet etter å ha blitt satt opp av Adomah, men heller ikke han klarer å holde ballen nede.
Begredelig
Plutselig snur momentumet seg i oppgjøret og Leyton Orient begynte å skape hodebry. Siste kvarteret av førsteomgang og samtlige siste 45 minutter handlet det kun om å forsvare seg for gutta i hoops. Hva skjedde?
Vi ble, som nevnt advart, mot slutten av første omgang, men hverken spillerne eller trenerteamet maktet å gjøre grep som endret kampbildet.
Moses Odubajo erstattet Lee Wallace i pausen.
Bare Orient
Etter pause var det bare Leyton Orient for alle pengene. For å gjøre en lang historie kort, så blir vi til tider rundspilt av et lag på fjerde nivå. Den er tung å svelge, og her er det bare å være sterke i troen på at undervurderingen av motstanderen tok overhånd etter dengode starten på oppgjøret. Leyton Orient skal virkelig ha for at de tok vare på den sjansen og viste seg frem på en forbilledlig måte.
Derfor var det ikke mer enn fortjent da Drinan satte inn utligningen med kvarteret igjen på klokken.
Heldige og dyktige
QPR var heldige som slapp med den ene baklengsen. Jordan Archer viste frem hvorfor han er hentet inn som utfordrer til Seny Dieng og vartet opp med et par glitrende redninger i kampens sluttfase. Selv klarte ikke QPR å produsere noe som lignet målsjanser i løpet av den andre omgangen og da dommeren blåste av etter deobligatoriske tilleggsminuttene så var det QPR som hadde grunn til å være mest fornøyd.
Ekstraomganger og omkamper er historie i ligacupen, så da var det klart for straffesparkkonkurranse. Vi tok ikke med den beste følelsen inn dit...
Full klaff
Det var ingen grunn til bekymring. QPR satte alle sine straffespark, mens Orient brenner sitt forsøk nummer to ved Sotiriou. Archer er ikke på ballen, men den går knallhardt i tverrliggeren og ned utenfor mållinjen. Albert Adomah avsluttet kvelden og var kald da han satte den femte straffen. De andre straffetakerne var Dykes, Ball, Dozzell og Kelman.
Feiringen til Adomah med bortefansen var vel verdt inngangsbilletten alene. Adomah er en ranger, blå og hvit til beinet. Feiringen bekreftet dette.
Da tar vi det. Avansement i cupen. Resten glemmer vi raskest mulig.
U R´sss
Leyton Orient-QPR 1-1 (0-1) 3-5 på straffespark
Mål: Dickie (16), Drinan (74)
