QPR stilte med 11 spillesugne nordmenn i sin beste alder og sine beste drakter. Siden tilførselen av nye spillere er svært mager, har dagens Bosman-spillerstall lagt inn egentrening inneværende sesong. Denne har stort sett foregått foran PCen på QPRworld.co.uk men enkelte har også lagt inn noen armhevinger og selvsagt en håndjager i ny og ne. Slik blir det form av! Dette vil vi fortsette med neste år siden dette viste seg å ha en positiv effekt på laget. Formasjonstrening har det dog ikke vært så mye av, men til tross for dette hang laget vårt godt sammen i alle kampene. Inspirerende var det også at Thomas dro helt fra Danmark for å få med seg denne viktige turneringen. Resultatet ble 8-delsfinale mot Exeter, der vi tapte knepent.
I første kamp møtte vi Norwich - et lag vi visste lite om (naturlig nok siden det var 1. kamp). Etter en noe nervøs start pustet publikum, et to-sifret antall (14 personer), inkl. en Stoke-tilskuer som hadde forvillet seg til hovedtribunen, lettet ut da det viste seg at T. I. Bailey på topp var scoringskåt - som alltid. På første scoringssjanse banket han ballen sikkert i mål - så hardt at vi trodde nettmaskene skulle ryke. Noen minutter banket også den middelaldrende midtstopperen Rune S. til ballen og Geir I. nettet sikkert på returen. Vi feide Norwich av banen og burde vunnet mer enn 2-0.
De to neste kampene skulle gi oss tøffere motstand enn Norwich-pusekattene. Manchester City var både tøffe og gode, men igjen var det T. I. Bailey som, halvveis i kampen, elegant plasserte skuddet til side for en god City-keeper. 3 minutter senere skjøt John Tore hardt og godt i tverrliggeren men det var City som like før slutt utlignet, fortjent nok.
I den 3. innledende kampen styrte Newcastle det meste av matchen, men QPR-forsvaret, og en dyktig John Arild i mål, tillot ikke Newcastle å score mer enn 1 gang. Våre offensive spillere banket inn 3 mål de siste 5 minuttene og det var tilløp til ekstase på hovedtribunen. Igjen var T.I. Bailey effektiv (2 vakre scoringer) og Geir I. scorte også. Vi gratulerer deg hvis du var en av mange (mer enn 20 personer) som bivånet denne kampen.
Åttendelsfinalen er i utgangspunktet vanskelig å skrive mye om siden undertegnede måtte i barnedåp (ikke egen riktignok). Sekreteriatet fikk dog følgende rapport av journalist Hellevik: "I en tett, jevn og spennende kamp var Exeter det eneste laget som scorte."
Vi kan konstatere at QPR-laget på Voldsløkka holdt et bedre nivå enn på flere år og at dette var riktig så moro. Banketten, med øl og grillmat, ble arrangert hos Steinar Engebretsen - norges lengste steinkast fra Voldsløkka (Rødtvedt). Gutta spiste og drakk og grillen fungerte godt. Det var bra. Uten mat drikker helten, vet vi!
Grattis til QPR for flott innsats og meget god stemning. Vi gleder oss til neste år - da satser vi på å få med 2 lag - forutsatt at egentreningen fortsetter.
U RS (Rune Semundseth)
I første kamp møtte vi Norwich - et lag vi visste lite om (naturlig nok siden det var 1. kamp). Etter en noe nervøs start pustet publikum, et to-sifret antall (14 personer), inkl. en Stoke-tilskuer som hadde forvillet seg til hovedtribunen, lettet ut da det viste seg at T. I. Bailey på topp var scoringskåt - som alltid. På første scoringssjanse banket han ballen sikkert i mål - så hardt at vi trodde nettmaskene skulle ryke. Noen minutter banket også den middelaldrende midtstopperen Rune S. til ballen og Geir I. nettet sikkert på returen. Vi feide Norwich av banen og burde vunnet mer enn 2-0.
De to neste kampene skulle gi oss tøffere motstand enn Norwich-pusekattene. Manchester City var både tøffe og gode, men igjen var det T. I. Bailey som, halvveis i kampen, elegant plasserte skuddet til side for en god City-keeper. 3 minutter senere skjøt John Tore hardt og godt i tverrliggeren men det var City som like før slutt utlignet, fortjent nok.
I den 3. innledende kampen styrte Newcastle det meste av matchen, men QPR-forsvaret, og en dyktig John Arild i mål, tillot ikke Newcastle å score mer enn 1 gang. Våre offensive spillere banket inn 3 mål de siste 5 minuttene og det var tilløp til ekstase på hovedtribunen. Igjen var T.I. Bailey effektiv (2 vakre scoringer) og Geir I. scorte også. Vi gratulerer deg hvis du var en av mange (mer enn 20 personer) som bivånet denne kampen.
Åttendelsfinalen er i utgangspunktet vanskelig å skrive mye om siden undertegnede måtte i barnedåp (ikke egen riktignok). Sekreteriatet fikk dog følgende rapport av journalist Hellevik: "I en tett, jevn og spennende kamp var Exeter det eneste laget som scorte."
Vi kan konstatere at QPR-laget på Voldsløkka holdt et bedre nivå enn på flere år og at dette var riktig så moro. Banketten, med øl og grillmat, ble arrangert hos Steinar Engebretsen - norges lengste steinkast fra Voldsløkka (Rødtvedt). Gutta spiste og drakk og grillen fungerte godt. Det var bra. Uten mat drikker helten, vet vi!
Grattis til QPR for flott innsats og meget god stemning. Vi gleder oss til neste år - da satser vi på å få med 2 lag - forutsatt at egentreningen fortsetter.
U RS (Rune Semundseth)
