Se bildeserie her
Turneringen var i år flyttet til Snarøya i Bærum, hvor arrangørene hadde delt to kunstgressbaner opp i fem syverbaner. Underlaget var nok mer behagelig enn grusen på gamle Voldsløkka, men det var mindre plass til partytelt og liggestoler og alt annet tilbehør som de ulike lagene har pleid å ha med seg. Vi fikk imidlertid opp det gedigne norske QPR-flagget vårt - først og fremst fordi John Arild Løken helt frivillig risikerte liv og helse ved å balansere på et smalt gjerde og knyte det fast.
Målkåt A-lag
Førstelaget kom i en gruppe med store nivåforskjeller. Vi startet med å slå WBA 4-0, i en kamp som vi dominerte akkurat så mye som sifrene tilsa.
Andre kamp ga imidlertid 1-3 for en ung gjeng som representerte Torquay. Jostein Lindbo utlignet motstandernes ledelse tre minutter før slutt, men vi hadde skapt såpass mange målsjanser før den tid at vi godt kunne ledet. Sløsingen straffet seg da Torquay viste seg å være sprekere mot slutten og puttet to på de siste to minuttene. En jevn kamp - til tross for tomålstap, men motstanderne tok oss på sterkere bein mot slutten av kampen.
Ni mål og kremscoring
Jevnt var det imidlertid ikke i tredje kamp mot Nottingham Forest, som ble most 9-0. Målene rant inn jevnt og trutt, annethvert minutt omtrent som sifrene sier. Bjarne Bjørshol scoret alle de tre første, et såkallt ekte hattrick som etter boka skal bestå av tre mål på rad i samme omgang.
Likevel var det målet til Jonathan Galterudhøgda som var kampens - for ikke å si turneringens beholdning. Han satte en volley i krysset direkte fra Dogges Wilsons corner.
Utslått av Arsenal
6 poeng og målforskjell 14-3 var nok til å bli blant de beste toerlagene, og dermed var vi kvalifisert for åttendelsfinale.
Vi møtte Arsenal og spilte jevnt lenge, men Gunners hadde 15-spillere å ta av og hadde derfor kontinuerlig bytter. Dette var i stor kontrast til oss, som etter gruppespillet mistet vår store sjef i midtforsvaret, Rune Semundseth med skade.
9 slitne spillere gjorde en god innsats i 20 minutter og vi kunne veldig lett ha putta et par mål.
Arsenal var jevnt over gode og det var ingen overraskelse at de vant årets supportercup til slutt. Sett i lys av dette var det en stor prestasjon å spille jevnt med dette laget og med litt av fjorårets flaks så kunne vi ha vunnet matchen. Resultatet ble imidlertid 0-2
Helsprekk
Andrelaget vårt måtte også i år tåle noen smeller fra bedre motstandere. Vi ble overkjørt allerede i første kamp, som ga 0-2 for Chelsea. Vi hadde imidlertid en svært bra keeper i Scott Christiansen, og var den eneste grunnen til at vi unngikk fadese i dette oppgjøret.
Hjernerystelse
Andre kamp var jevnere og ga 2-3 mot Burnley. Her fikk vi en støkk da Bendik Baasland, faktisk idet han tuppwet inn en lobb og utlignet til 1-1, kolliderte med keeper og fikk en kraftig smell i hodet. Bendik var såpass utslått at han ble sendt til sykehus med ambulanse. Her fikk han konstatert en relativt kraftig hjernerystelse. Han kom seg på beina i løpet av dagen, men vi antar at han fikk en trøkk han kommer til å merke noen dager.
Hva kampen angår ble det 3-1 til Burnley før Steinar Engebretsen reduserte i sluttsekundene. Dette var en kamp hvor laget kunne tatt poeng, men det ville seg ikke.
Den tredje kampen forbigår vi i det meste i stillhet. Med Bendik ute hadde vi bare 9 spillere mot Manchester United, som puttet 5 de første 7 minuttene. I de siste 13 fikk vi roet dem litt ned, men det ble 0-6 før de ga seg helt.
Phil Parkes
En trøst får være at om QPR var litt ujevne i disse kampene, så fikk vår tilreisende gjest Phil Parkes se at vi var milevis bedre enn hans andre klubb, West Ham. Phil spilte jo omtrent like mange år (9-10) og nøyaktig like mange ligakamper (344) for begge klubbene i sin lange karriere. West Ham var sjanseløse i sine tre kamper - med 0-10 som det styggeste resultatet. Det til tross for at de hadde Trevor Morley (bosatt i Norge) på spillerlista.
Førstelaget: Geir Ingvaldsen, Jonathan Galterudhøgda, Rune Semundseth, John Arild Løken, Eivind Vasstrand, Lars Monssen Barmoen, Jostein Lindbo, Douglas Wilson, Mats Berthiniussen, Bjarne Bjørshol
QPR - WBA 4-0
1-0 Jostein Lindbo
2-0 Bjarne Børshol
3-0 Jonathan Galterudhøgda
4-0 John Arild Løken
QPR – TORQUAY 1-3
1-1 Jostein Lindbo
QPR – NOTTINGHAM F. 2. lag 9-0
1-0 Bjarne Bjørshol
2-0 Bjarne Bjørshol
3-0 Bjarne Bjørshol
4-0 John Arild Løken
5-0 Jostein Lindbo
6-0 Jonathan Galterudhøgda (på volley fra corner – rett i krysset.
7-0 Jostein Lindbo
8-0 Douglas Wilson
9-0 John Arild Løken
Kampen mot Nottingham Forest ble aldri spennende. 9-0 ble det til slutt. Her er (nesten) alle målene.
Torquay 3 3-0-0 11-2 9
QPR 3 2-0-1 14-3 6
WBA 3 1-0-2 6-6 3
Notts F.2 3 0-0-3 1-21 0
Andre resultater:
Torquay - Notts Forest II 6-1
WBA - Notts Forest II 6-0
Torquay - WBA 2-0
1/8-dels finale
QPR – ARSENAL 0-2
Andrelaget: Robin Staal, Jørn Staal, Eric Tveter, Bendik Baasland, Steinar Sæther, Yngvar Karlsen, Steinar Engebretsen, Lasse R Moskvil, Scott M. Christiansen, Kåre Svang
QPR II – CHELSEA 0-2
QPR II – BURNLEY 2-3
1-1 Bendik Baasland
2-3 Steinar Engebretsen
QPR ll – MANCHESTER UNITED ll 0-6
Manchester United II - Burnley 6-1
Chelsea - Manchester United II 3-1
Chelsea - Burnley 7-0
Chelsea 3 3-0-0 12-1 9
Man U II 3 2-0-1 13-4 6
Burnley 3 1-0-2 4-15 3
QPR II 3 0-0-3 2-11 0
Dag Håkon/Allan
Målkåt A-lag
Førstelaget kom i en gruppe med store nivåforskjeller. Vi startet med å slå WBA 4-0, i en kamp som vi dominerte akkurat så mye som sifrene tilsa.
Andre kamp ga imidlertid 1-3 for en ung gjeng som representerte Torquay. Jostein Lindbo utlignet motstandernes ledelse tre minutter før slutt, men vi hadde skapt såpass mange målsjanser før den tid at vi godt kunne ledet. Sløsingen straffet seg da Torquay viste seg å være sprekere mot slutten og puttet to på de siste to minuttene. En jevn kamp - til tross for tomålstap, men motstanderne tok oss på sterkere bein mot slutten av kampen.
Ni mål og kremscoring
Jevnt var det imidlertid ikke i tredje kamp mot Nottingham Forest, som ble most 9-0. Målene rant inn jevnt og trutt, annethvert minutt omtrent som sifrene sier. Bjarne Bjørshol scoret alle de tre første, et såkallt ekte hattrick som etter boka skal bestå av tre mål på rad i samme omgang.
Likevel var det målet til Jonathan Galterudhøgda som var kampens - for ikke å si turneringens beholdning. Han satte en volley i krysset direkte fra Dogges Wilsons corner.
Utslått av Arsenal
6 poeng og målforskjell 14-3 var nok til å bli blant de beste toerlagene, og dermed var vi kvalifisert for åttendelsfinale.
Vi møtte Arsenal og spilte jevnt lenge, men Gunners hadde 15-spillere å ta av og hadde derfor kontinuerlig bytter. Dette var i stor kontrast til oss, som etter gruppespillet mistet vår store sjef i midtforsvaret, Rune Semundseth med skade.
9 slitne spillere gjorde en god innsats i 20 minutter og vi kunne veldig lett ha putta et par mål.
Arsenal var jevnt over gode og det var ingen overraskelse at de vant årets supportercup til slutt. Sett i lys av dette var det en stor prestasjon å spille jevnt med dette laget og med litt av fjorårets flaks så kunne vi ha vunnet matchen. Resultatet ble imidlertid 0-2
Helsprekk
Andrelaget vårt måtte også i år tåle noen smeller fra bedre motstandere. Vi ble overkjørt allerede i første kamp, som ga 0-2 for Chelsea. Vi hadde imidlertid en svært bra keeper i Scott Christiansen, og var den eneste grunnen til at vi unngikk fadese i dette oppgjøret.
Hjernerystelse
Andre kamp var jevnere og ga 2-3 mot Burnley. Her fikk vi en støkk da Bendik Baasland, faktisk idet han tuppwet inn en lobb og utlignet til 1-1, kolliderte med keeper og fikk en kraftig smell i hodet. Bendik var såpass utslått at han ble sendt til sykehus med ambulanse. Her fikk han konstatert en relativt kraftig hjernerystelse. Han kom seg på beina i løpet av dagen, men vi antar at han fikk en trøkk han kommer til å merke noen dager.
Hva kampen angår ble det 3-1 til Burnley før Steinar Engebretsen reduserte i sluttsekundene. Dette var en kamp hvor laget kunne tatt poeng, men det ville seg ikke.
Den tredje kampen forbigår vi i det meste i stillhet. Med Bendik ute hadde vi bare 9 spillere mot Manchester United, som puttet 5 de første 7 minuttene. I de siste 13 fikk vi roet dem litt ned, men det ble 0-6 før de ga seg helt.
Phil Parkes
En trøst får være at om QPR var litt ujevne i disse kampene, så fikk vår tilreisende gjest Phil Parkes se at vi var milevis bedre enn hans andre klubb, West Ham. Phil spilte jo omtrent like mange år (9-10) og nøyaktig like mange ligakamper (344) for begge klubbene i sin lange karriere. West Ham var sjanseløse i sine tre kamper - med 0-10 som det styggeste resultatet. Det til tross for at de hadde Trevor Morley (bosatt i Norge) på spillerlista.
Førstelaget: Geir Ingvaldsen, Jonathan Galterudhøgda, Rune Semundseth, John Arild Løken, Eivind Vasstrand, Lars Monssen Barmoen, Jostein Lindbo, Douglas Wilson, Mats Berthiniussen, Bjarne Bjørshol
QPR - WBA 4-0
1-0 Jostein Lindbo
2-0 Bjarne Børshol
3-0 Jonathan Galterudhøgda
4-0 John Arild Løken
QPR – TORQUAY 1-3
1-1 Jostein Lindbo
QPR – NOTTINGHAM F. 2. lag 9-0
1-0 Bjarne Bjørshol
2-0 Bjarne Bjørshol
3-0 Bjarne Bjørshol
4-0 John Arild Løken
5-0 Jostein Lindbo
6-0 Jonathan Galterudhøgda (på volley fra corner – rett i krysset.
7-0 Jostein Lindbo
8-0 Douglas Wilson
9-0 John Arild Løken
Kampen mot Nottingham Forest ble aldri spennende. 9-0 ble det til slutt. Her er (nesten) alle målene.
Torquay 3 3-0-0 11-2 9
QPR 3 2-0-1 14-3 6
WBA 3 1-0-2 6-6 3
Notts F.2 3 0-0-3 1-21 0
Andre resultater:
Torquay - Notts Forest II 6-1
WBA - Notts Forest II 6-0
Torquay - WBA 2-0
1/8-dels finale
QPR – ARSENAL 0-2
Andrelaget: Robin Staal, Jørn Staal, Eric Tveter, Bendik Baasland, Steinar Sæther, Yngvar Karlsen, Steinar Engebretsen, Lasse R Moskvil, Scott M. Christiansen, Kåre Svang
QPR II – CHELSEA 0-2
QPR II – BURNLEY 2-3
1-1 Bendik Baasland
2-3 Steinar Engebretsen
QPR ll – MANCHESTER UNITED ll 0-6
Manchester United II - Burnley 6-1
Chelsea - Manchester United II 3-1
Chelsea - Burnley 7-0
Chelsea 3 3-0-0 12-1 9
Man U II 3 2-0-1 13-4 6
Burnley 3 1-0-2 4-15 3
QPR II 3 0-0-3 2-11 0
Dag Håkon/Allan
