Av STEINAR SÆTHER

All good things must have an end, sang Willie Nelson og Carlos Santana i en tekstlinje på 80-tallet. Det var det første som slo meg når jeg oppdaga 0-3 i Birmingham etter egen kamp. Trøster meg med at det kun var høstens andre tap. I og med at vi har nærmere 50% uavgjorte (5 av 11 kamper) og lagene rundt oss plussa på med flere trepoengere, ramla vi ned til nummer 9.

Ei uke med god trening bør gjøre noe med mannskapet. Vi så nesten litt slitne og uinspirerte ut på St. Andrew`s. Det må endres til det maksimale nå som ligaleder Swansea avlegger oss besøk. 

Før sesongstart ville jeg tippa svaneflokken rundt midten av tabellen. Men deres nye manager Vitor Matos, portugiser av opphav, har stabilisert mannskapet. Og mannskapet er bra!

Svanemannskapet
La oss begynne med Lawrence Vigouroux, svaneflokken sin chilenske målmann. Bak et klart forbedra forsvar har den hanskebærende holdt så godt stand at svanene kun har 8 baller i eget reir. Han spiller de fleste for landskampene Chile og blant svanene har han ingen konkurrent.

På midtstopperplass spiller kaptein Benjamin Cabango. Waliseren har god duellkapasitet og er helt ok med ballen i beina. Han er også farlig på dødballer, og jeg tenker på Cabango som deres svar på Jimmy Dunne. Spiller forstås også for Wales.

I andre enden spiller Adam Idah, den irske landslagsspilleren. Adam er på sitt beste en som inniblant kunne prestert i Premier League, samtidig er bunnivået lavt. Han svinger veldig i prestasjonene. Han blei tatt ut av kampen sist av West Ham mens han mot kanarifugla var banens beste. Spiller, og skårer, for Irland.

Hva har skjedd med sloveneren Zan Vipotnik? Ei lysende svane i skåringshimmelen forrige sesong, denne høsten helt bak mål. To mål på fire dager i september, ellers lite å skryte av. Starter sjelden kampene og vender ikke kampene når han settes inn. Jeg mener han taper på den nye spillestilen som Matos har innført. Det var ofte langt mer åpent spill sist sesong som skapte bedre arbeidsforhold for hans kvaliteter. Men hvem kan klage når en leder serien..?

Om spisser og et snev av misunnelse
Ser stadig at det etterlyses bedre spisser i vårt mannskap. Jeg mener det sammenfaller med skadene vi atter har pådratt oss. Klart vi savner Burrell og Chair! For Kolli, Lloyd og Scarlett behøver at andre og mer erfarne spillere jobber fram rom for dem - og fortsatt skal ballen i mål.

På tross av serieledelse skårer heller ikke svanene mer enn oss (Ja da masa, ett mål, da!). West Bromwich som har klatra inn i opprykkskampen har det samme som oss. Litt misunnelig på West Ham og Middlesbrough som har 30 og 27, er det lov å være. Vi er blant dem som har gjort det best mot de to lagene med kun ett mål imot for begge. Det skal vi faktisk skryte av!

Fravær og nærvær
Svanene har neppe mer enn to fugler ute.
Stèphan sliter med langt flere. Burrell og Chair er nevnt. De er nok ikke langt unna, men hvor nære er de? Mbengue er long gone, Dembelè også et stykke unna. Lamptey nærmer seg. Cirkin har sonet ferdig. Det har forøvrig pågått en liten diskusjon om hvem av nettopp Cirkin og Kemper som skal spille venstreback framover.

Hva kan vi forvente av kampen?
En kamp uten spesielt mange mål, er det logiske svaret. Et godt organisert svanemannskap kan bli en utfordring for våre offensive spillere. Imidlertid er det å forvente at vi sjøl framstår i en annen versjon enn sist. Det kan fort bli at første mål vinner - om da ikke en tidlig tilfeldighet setter kampplaner på sidelinja.

Kort oppsummert; vi har ikke tapt før vi har tapt. Er faktisk litt optimist!

Get yourself back in business, guys!