Det var stille før kampstart mot Newcastle på Loftus Road. Følelsen av oppgitthet og fortvilelse var til å føle på blant de oppmøtte.

Buet fra start
Allerede i åpningsminuttene viste publikum at Bosingwa var lite ønsket på banen.Han nektet å sitte på benken mot Fulham, han har spilt som en conference-spiller hele sesongen og han smilte fornøyd da nedrykket var ett faktum. Dette er bare noen av flere faktorer som gjør ham til en særdeles lite populær figur blant fansen.
Ett "uhhhh" romlet rundt på stadion hver gang portugiseren hadde ballen i beina.

Scoring QPR
Fokuset ble flyttet noe da Rémy satte inn sin straffescoring til 1-0 etter 11 minutter. Da ble Bosingwa glemt og troen på seier var viktigere enn Bosingwa for fansen. Dessverre for Bosingwa (og oss) gikk det ikke mer enn noen minutter før han var i negativt fokus igjen. På klønete vis dro han i skjorta til Ben Arfa, og dommeren var ikke blind denne dagen heller. Han så at drakta sto som ett flagg og dermed straffe og 1-1.

Tiltok
Etter dette var ikke hjemmepublikummet nådige. Buingen økte i intensitet for hvert minutt, og det var tydelig at vår høyreback, i tillegg til hetsen, hadde en dårlig dag på jobben. Ti minutter før pause er han sløv med ett tilbakespill til Rob Green, noe som igjen fører til 1-2 i det neste trekket. Bosingwa fikk all skyld blant de fremmøtte, og det med rette. De siste minuttene av omgangen var tilropene mot Bosingwa så sterke og høye at undertegnede nesten (bare nesten, fordi han fortjener det...) fikk flau smak i munnen.

Tatt av ved pause
Redknapp hadde ingen valg og lot Bosingwa sitte igjen i garderoben. Inn kom Fabio for ham og Derry for Mbia. Da fikk pipen en annen låt på tribunene rundt Loftus Road. Derry er i ferd med å få kultstatus på Loftus Road og hans navn runget over stadion på en måte som ingen av våre "stjernespillere" noen gang har hørt.
Selv på ett elendig skuddforsøk ble Derry tiljublet på høyt vis. Lojalitet og hardt arbeid lønner seg visst i lengden. I alle fall når det kommer til forholdet mellom spillere og supportere. At Derry skulle bli hyllet og at Bosingwa slaktet for 2012/13-sesongen i siste hjemmekamp er det nok ikke mange som hadde forutsett i august. Da var Derry forlengst avskrevet og Bosingwa sett på som en solid forsterkning.

Tid for ettertanke
Dette har selvsagt Tony Fernandes fått med seg, og det bør få ham til å tenke på ett par ting. At Clint Hill, Shaun Derry og Jamie Mackie fremdeles er våre store favoritter og blant våre beste menn etter to sesonger i Premier League, oppsummerer egentlig hvor galt dette gikk. (all ære til de tre nevnte, men top-notch Premier League-spillere er dem ikke...)

Det var en rar følelse å være tilstede på Loftus Road denne søndagen. En blanding av litt flau smak og samtidig stolthet over at vi virkelig tar vare på de spillerne som betyr noe. De som ofrer seg og står i krigen er de som er verdt å ta vare på. Da spiller det liten rolle om amn spiller i championship eller Premier League.

Onwards and Upwards

U R'sss