Om vi er desperate etter å vinne tre poeng fra denne kampen er ikke vertene Bolton noe mindre desperate. De er faktisk ytterligere to poeng mer desperate.
På et QPR-nettsted kjenner en igjen Bolton i samme situasjon som vi var i 16 år tilbake da alle stjernene våre forsvant så og si samtidig sammen med manager Gerry Francis. Absolutt alle med hjerte i QPR husker navn som Sinton, Ferdinand, Bardsley og mange fler. Når alle disse gikk til andre klubber gikk det nedover med oss.
Bolton har hatt sine ess de også, selv om jeg i et eplekjekt øyeblikk vil hevde at våre ess var betydelig bedre enn dem Bolton har hatt. Nok om det!

Bolton er et lag på vei nedover og vi er et lag på vei oppover - selv om det siste ikke er like åpenbart å se.
Bolton har over tid mista sine beste spillere, og de aller siste av de beste dro annetsteds ved sesongslutt i fjor. Riktignok ble stopperen Gary Cahill værende fram til januarvinduet da nå sparkede Villas-Boas hentet ham til Chelsea. Men heller ikke Cahills prestasjoner fram til overgangen var all verden.

Erstatterne er ikke gode nok. Som et eksempel: Forrige sesong hadde manager Coyle spissene Sturridge (på lån) og Elmander som skåret nesten på bestilling. Denne sesongen heter spissene N`Gog og Tuncay, og Kevin Davies når han er skadefri. Sistnevnte er den beste spissen av dem men han er ingen ungfole lenger. Han har ikke så lenge før han tar igjen den gamle målvakta John Burridge, for å si det sånn.

Midtbanen til Bolton det samme; kvalitet ut og godt championship-materiale inn, og vi veit godt hva det ender med.
Lagene har i tillegg det til felles at skadene har vært mange og vart over lang tid på viktige spillere. Det har tidvis av den grunn vært b-kvalitet over begge lags førsteellevere. For når vi i tillegg klarer å pådra oss fire (av fem) tåpelige røde kort blir ikke mange poeng.

Lagenes triste tall er som følger: Bolton 6-2-19 hvorav hjemme 2-2-9. Vi har 5-7-15 hvorav borte 3-2-8. Reebok Stadium har altså i ennå mindre grad enn Loftus Road vært et fort.

Mark Hughes har et luksusproblem foran kampen i Greater Manchester. Om vi ser bort fra Faurlin og Dyer, og kanskje Helguson, har vi alle på plass.
Cissè og Diakite er klare og forhåpentligvis har hodene med seg nordover. Alle dere som var så heldige og fikk se kampen mot Everton sist, fikk visstnok se en god kamp. Men er det ikke typisk at et lag som sliter har to stykk stolpe ut? Dog kan det ene poenget være det som skal til for å overleve.

Skal vi stille med det samme laget som sist eller skal vi sette innpå igjen syndebukkene?
Så vidt jeg kan erindre har vi ikke startet med samme lag i to kamper på rad og det har heller ikke vært av det gode. Kanskje hadde det vært klokt å starte som sist for å skape en viss kontinuitet og ro. Bolton har det jo ennå verre enn oss og har lite å tape på å kaste det meste framover. Med ro og overblikk i den bakre halvdelen kan vi skape masse kontringer.
Får vi rom å boltre oss på har vi spillere som kan gjøre livet til et helvete i de fleste av de nitti minuttene som spilles.

Dum som jeg er: 5-1 til oss :-)