Av STIAN KARLSEN
Griffin Park, fredag kveld, flomlys og flotte spilleforhold. Rammene rundt det første lokaloppgjøret på tolv år mellom Brentford og QPR var de aller beste.
Ikke siden Marc Bircham avgjorde til 1-2 på overtid i 2003 har disse lagene møtt hverandre. Brentford-fansen har sett frem til dette i laaang tid. QPR er nemlig lagets aller argeste fiende.
Laget
Chris Ramsey gjorde ingen endringer på lagoppstillingen etter seieren mot MK Dons sist. Green voktet buret og hadde Hill/Hall som stoppere foran seg. Konchesky og Perch komplimenterte forsvarsfireren. På midtbanen var altså igjen Henry valgt sammen med Tozser defensivt. Phillips, Luongo og Chery skulle utgjøre det kreative og Jay Emmanuel-Thomas skulle nok en gang score målene.
Charlie Austin ble ikke risikert fra start og var plassert på benken sammen med Smithies, Perch, Doughty, Hoilett, Faurlin og Polter. Leroy Fer var god når han kom inn sist, men utilgjengelig på grunn av fødsel til dette oppgjøret.
Tam start
Om oppbyggingen til kampen har vært voldsom, så ble nedturen i starten av matchen dertil brutal. Den første halve timen med fotball var fullstendig blottet for målsjanser. QPR var ekstremt dårlige med ball og feilpasningene florerte. Brentford var hakket bedre den første halvtimen, men vi forsvarte oss godt og det lille som kom av løskrutt hadde Green god kontroll på. Hos Brentford var det Judge og Swift som skapte det lille som var offensivt, mens på QPR var det Hill som utmerket seg med sin ro og rutine.
Det som er verdt og nevne de første 30 minuttene er at Hill og Tozser pådro se hvert sitt gule kort. Hill havnet i klammeri med McCormack, mens Tozser "tok" en proffesional foul da han taklet en Brentford-spiller på en farlig overgang.
2 x aluminum = Luongo
Det løftet seg siste kvarteret av omgangen og da spesielt for våre gutter. Phillips begynte å røre på seg og Luongo, som hadde vært helt ute av kampen, viste avslutningsegenskaper. Først headet han et innlegg fra venstre (Phillips) klokkerent i aluminiumskrysset fra 10 meter. Få minutter senere gjør samme Luongo en finte inn i banen fra venstresiden av sekstenmeteren og avslutter i lengste hjørnet. Treffer nok en gang klokkerent, denne gang nede i stolperoten. QPR var uheldige som ikke ledet kampen etter den følrste omgangen.
Etter hvilen
Kampen åpnet seg før pause og fortsatte slik også etter at lagene hadde vært i garderoben. Matt Phillips kom til en helt umarkert heading fra fem meter tidlig, men klarte ikke sette ballen annet enn midt på keeper. Vi begynte selvsagt å få denne ukuelige troen på at tre poeng skulle være med den kortreiste veien hjem til Loftus Road. Der tok vi altså grundig feil.
Scoring
Etter drøye ti minutter av den andre omgangen så skjer det mye på kort tid. Judge blir lagt ned inne i feltet og vil ha straffespark, men får det ikke. QPR kontrer og Phillips får ballen på høyresiden, men mister den i det han prøver å passere sin mann. Onuoha er feilplassert og ballen blir slått ned langs vår høyreside hvor Judge har kommet seg på beina igjen og involverer seg langs krittlinjen. Det lave innlegget er perfekt og treffer Djuricin på fot som avslutter kontant fra fem meter bak en sjanseløs Green.
Oppvarming Austin
1-0 scoringen rakk knapt og treffe nettet før Charlie Austin ble satt i oppvarming av Chris Ramsey. Etter 63 minutter kom han inn for Chery som hadde hatt en "off"-dag på jobb. Fire minutter senere kommer også Junior Hoilett på banen og erstatter Luongo. I løpet av kort tid var også det tredje byttet et faktum da, vår kanskje bestemann, Clint Hill måtte forlate banen skadet (gud forby at det er langvarig!). Inn kom Perch som gikk på høyreback og kaptein Onuoha inn på sin foretrukne plass som midtstopper.
Charlie Austin er tilbake.
Clint Hill går skadet av banen og kysser klubbemblemet foran Brentford-fansen.
Svakt siste kvarter
QPR prøvde, men var rett og slett ikke i stand til å produsere noe som helst av betydning etter byttene. Kampen ble blåst av etter 90+5 min da Tozser blåste sitt skudd 20 meter utenfor fra 35 meter og Brentford hadde vunnet sin første kamp mot QPR på 50 år!!! Pokker ta...
Vi var på ingen måte gode i denne kampen. Likevel føles det litt ufortjent at vi ikke fikk med oss noe etter at Luongo hadde to avslutninger i treverket på stillingen 0-0. Problemet bakover ser faktisk ut til å være løst (dersom Hill ikke er alvorlig skadet), men nå sliter vi offensivt. Rare greier og defintivt typisk. Kjedelig å tape to lokalderby på kort tid, men Brentford er et godt lag og i dag hadde vi ikke marginene på vår side. Vi er og blir en middelhavsfarer i denne divisjonen akkurat for øyeblikket.
Våre beste menn var utvilsomt våre to midtstoppere Grant Hall og Clint Hill.
De to har funnet et partnerskap som fungerer og begge spiller kompromissløst, trygtog klokt.
Av svakere QPR-spillere i dag er Chery og Konchesky. Chery virker til å ha lite overskudd, involverer seg lite og klarer ikke skape noe når han har ballen. Konchesky har en grusom feilprosent på pasningene (spesielt i 1 omg) sine, og ikke er han helt trygg på det defensive heller. Yun starter neste kamp?
La Ramsey få arbeidsro denne uken. Vår negativitet og en "tupp i rævva" til Ramsey kommer det ingenting godt ut av. Nå må vi stå sammen!
U R´sss
Brentford-QPR 1-0 (0-0)
Mål: Djuricin (56)
QPR: Green, Onuoha, Hill (Perch 74) , Hall, Konchesky, Luongo (Hoilett 67), Chery (Austin 67), Phillips, Henry, Tozser, Emmanuel-Thomas
Ubenyttede reserver: Smithies, Doughty, Faurlin, Polter
