Av DAG HÅKON HELLEVIK

Før Luton-kampen hadde vi spilt ni på rad uten seier, og vi sto med 21 poeng etter 22 kamper. Vi lå beskjedne to poeng over dumpestreken. Alle de 6 nederste på tabellen hadde da færre poeng enn antallet spilte kamper.

Tre av de fire som den gang lå bak oss har imidlertid hatt omtrent den samme suksessen som QPR i de siste ukene. Sheffield Wednesday og Derby har begge klart ni poeng, de har vunnet tre og tapt to av sine siste fem. Rotherham har vunnet tre, spilt en uavgjort og tatt 10 poeng!

Resultatet er at QPR fremdeles bare har fem poeng ned til streken. Hadde vi tapt for Watford, hvilket ikke ville vært noe oppsiktsvekkende resultat, ville marginen vært de samme to poengene som tidlig i januar. Uten Onkel Alberts seiersmål i minutt 90 ville marginen vært tre. På dagens Championship-tabell er det bare fortapte Wycombe som står med færre poeng enn antallet spilte kamper.

QPR har fått et solid løft etter at vi sikret oss Charlie Austin, og pessimismen vi følte for en måned siden er snudd til optimisme. Den følelsen skal vi fremdeles nyte – men den gode perioden må fortsette et godt stykke inn i det nye året før vi kan begynne å tro at vi er på trygg grunn! Neste kamp er borte mot nettopp formsterke Rotherham, og det blir ikke noen lettere oppgave enn hva Watford var!

Det er liten tvil om at innlånet av Charlie Austin har gitt laget, ja hele klubben, et enormt løft! Det er dessuten et løft som har bestått av mye mer enn de to målene han har scoret på de fem omtalte kampene. Ser vi på resultatene har vi faktisk forbedret oss enda mere bak på banen enn foran etter at Charlie kom! 6 mål på de siste fem kampene er ikke all verden, men de har gitt oss 12 poeng! Vi scoret 6 på de fem første fra seriestart i september også, men da var vi mye dårligere bakover og fikk bare seks poeng! 

Målsnittet vårt med Charlie på laget er bare marginalt bedre enn hva det var fra sesongstart og frem til tidlig desember. Men bakover! Wow! Vi har ikke tall på hvor mange ganger vi har sittet i godstolen og sett QPR bli presset mot slutten av kampene og bare visst at det ødeleggende baklengsmålet kom til å komme! Det skjedde sist mot både Millwall, Reading og Wycombe i desember! Nå sitter vi i den samme stolen og opplever et forsvar som har tilnærmet kontroll, og vi føler med hele kroppen at muligheten for å holde tett når det kniper er realistisk til stede. Tre smultringer på de omtalte siste fem har gitt både oss i stolen og gutta på banen en helt ny selvtillit. Du verden så godt det er for blodtrykket! 

Og så må vi ikke glemme mirakelet som skjedde i kampen mot Blackburn! Ikke bare vant vi, men i den tiende kampen og mer enn seks timer med fotball scoret QPR endelig et mål med en nordmann på banen! Petter Vågan Moen fikk 8 kamper og 255 minutter uten å kunne juble en eneste gang. Med Stefan Johansen på laget skjedde det i kamp nummer to og minutt nummer 121!  

Yoann Barbet for Norge, sier vi! Franskmannens mål har reddet både supporterklubbens og nasjonens ære, og søker han norsk statsborgerskap ville vi innvilget det på flekken! Noen må ringe Ståle Solbakken!