Av STEINAR SÆTHER
Bombe?
Neida, 1-1 mot Coventry tirsdag var et scenario en kunne se for seg, lavtliggende i terrenget som vi befinner oss begge. Av oss to må det nok innrømmes at det var vi som vant ett poeng. Godeste Nardi får hender og hansker på mye - minus den ene. Guttevalpen Morgan sitt halvgode volleytreff foran et sulteforet hjemmepublikum gjorde godt i en supporterskrott!
Torvheia neste stopp. Burnley sin Turf Moor er en av få baner i de to øverste divisjonene som fortsatt ligner seg sjøl fra gamle dager. Loftus Road - uten MATRADE foran - er jo et annet strålende eksempel på det samme.
Opprykkskandidater
Burnley har plassert seg som nummer to (etter Søndre Land). Innafor sluttspillsonen har laget vært siden første kamp. Tallene på tabellen sier 6-4-1 og 17-5. Formen er god med åtte uten tap. H og U annenhver gang. For orden skyld, 1-1 i Hull tirsdag hvor laget utligna seint i kampen.
Scott Parker styrer Clarets nå. Han har samlet ei spillergruppe hovedsaklig i alderen 20-29 år. Unntaket er enslig, nemlig Jay Rodrigues på 35. Han får en del spilletid må vite, for rutine er uvurderlig.
Spillere med mest spilletid er målvakta Trafford, forsvarerne Estève og Lucas Pires, på midten Brownhill og Cullen, fremst Koleosho. To å notere seg er nevnte Brownhill som har spilt alt og skåret 5, samt den nye publikumsfavoritten Flemming.
Skader
Skader har begynt å melde seg for flere enn oss. Burnley har også fått det. Ute er Benson, Beyer, Delcroix, Ekdal, Foster, Ramsey, Worrall, Redmond, og det er tvil rundt Sarmiento og Tresor.
For oss er de samme ute som sist: Colback og Morrison. Nå er også Frey og Paal skadd.
Klart vi kan håpe på et resultat som sist her på torvheia. En av få gleder under Ainsworth var jo 2-1 til oss da Burnley kjempet om direkte opprykk og vi mot nedrykk.
Seieren framsto som et lite mysterium (se video), litt à la Sir Arthur Conan Doyle. Men vi veit det handler om Championship, dermed er håpet alltid stripete. Også på Turf Moor!
