Av STIAN KARLSEN
Etter å ha en lei tendens til å gi bort poeng på overtid så klarte endelig gutta å holde på en ledelse hele kampen ut i Cardiff. Det er marginene som fort kan avgjøre når det tilslutt telles opp i mai.
Laget mot Cardiff var omtrent som forventet med unntak av at Chris Willock ikke var i troppen. Dette blir meldt til å være av personlige årsaker. Vi startet med to spisser denne gangen i en type 3-5-2. Laget var som følger: Dieng, Dunne, Barbet, Dickie, Odubajo, Adomah, Dozzell, Chair, Johansen, Dykes og Gray.
Diskusjonspunktene rundt uttaket i forkant var, foruten Willock, Dozzell og Gray. Burde Amos eller Ball startet? Burde Austin få mulighet? Fasit i hand så skulle vise seg å være en god løsning denne kvelden.
Cardiff - motbakke
Hjemmelaget har slitt enormt denne høsten. Etter åtte strake tap måtte manager Mick McCarthy ta sin hatt å gå, men laget fikk en liten opptur sist da de hentet opp 0-3 mot Stoke til uavgjort. Det var likevel lite som tydet på at det hadde gitt dem selvtillitsboost til denne matchen.
Riktignok åpnet Cardiff med en relativt god sjanse etter 5 minutter da Evans fikk skutt ganske fritt like utenfor fra 15 meter, men etter dette skulle det gå over 80 minutter til neste gang Dieng hadde noe åpenbart å bekymre seg for. Cardiff så ut som et bunnlag, og hadde en kampplan som et bunnlag.
Mye balltrilling
Det var QPR som hadde ballen i store deler av den første omgangen. Cardiff lå dypt i sin 5-4-1 og mannen på topp, Kieffer Moore, jaget sjeldent over midtstreken. Dermed ble tempoet i kampen dratt ned og det ble en tålmodighetsprøve for QPR. Første sjansen til QPR drøyde 17 minutter, da Adomah får litt plass til å slå innlegg. Gray stusser ballen videre mot lengstehjørnet, men er noen centimeter på feil side av stolpen.
Andre Dozzell prøvde ved et par anledninger å gjøre "varmerket" til Stefan Johansen, da han "blindt" sendte noen pasningsforsøk på gjennombrudd. Dozzell hadde sin beste kamp i QPR-trøya mot Forest sist og fulgte opp i kveld med nok en god prestasjon. Høydepunktet kom etter 37 minutter.
Andre + Andre = Første scoring
QPR hadde trykket og spilt ball nesten til det kjedsommelige. Midtbanen hadde slått ut armene uttallige ganger i frustrasjon over få spillealternativer offensivt. Dermed ble det i overkant mye på tvers. Etter 37 minutter skulle forløselsen og avgjørelsen falle. Dozzell, med ballen omtrent på midtsirkelen, ser en annen vei og de fleste tror han skal slå en pasning på tvers. Dozzell slår en blindpasning på Gray i et øyeblikk hvo Cardiff-forsvaret sover. Plutselig befinner han seg alene med Smithies og der er Gray klinisk og setter ballen sikkert i hjørnet.
En skikkelig boksåpner-pasning og en rutinert måltjuv var alt som skulle til.... 1-0 QPR!!
Stort mer er det faktisk ikke å skrive om den første omgangen. Cardiff maktet ikke heve seg og QPR kontrollerte inn til pauseprat med ledelse.
Cardiff tannløse
Vi hadde forventninger om at kampbildet skulle endre seg ganske betydellig etter scoringen, men sannheten er at Cardiff ikke maktet å legge nevneverdig press på oss. Noe mer åpen var kampen, men Cardiff skapte null-og-niks samtidig som QPR ikke fikk all verden av plass til å kjøre kontringer. Kampen levde i aller høyeste grad, men for en nøytral tilskuer så var det neppe stor underholdningsverdi.
Etter 54 minutter blir målscorer Gray sittende på gressmatta og holde seg til låret/baksiden av kneet. Det blir fort klart at han ikke kunne fortsette oppgjøret. Charlie Austin kledde av seg og tog steget inn på gressmatten.
Poengtap langt fremme i hukommelsen
Etterhvert som den andre omgangen skred frem så minnet matchen stadig mer om både Peterborough og Nottingham Forest-kampene. De fleste av oss husker godt at det endte med kalddusj og tapte poeng i sluttminuttene. Det er ingen grunn til at ikke spillerne også tenker mange av de samme tankene...
Dom Ball og Luke Amos kom etterhvert inn for å sikre seieren. Ilias Chair og Andre Dozzell ble ofret.
Mot slutten skulle det bli spenning likevel.
Cardiff-press
Da klokken passerte 85 minutter spilt så fant Cardiff ut at de hadde lite, eller ingenting, å tape på å satse mer fremover. De la sakte men sikkert press på QPR, og spesielt på dødballer begynte tegnene til panikk å bre seg i QPR-forsvaret.
Etter 89 minutter fikk de en stor mulighet, dog med litt hjelp av Yoann Barbet. Et knallhardt innlegg langs bakken tvinger Barbet til å reagere på femmeteren. Han rekker ikke stort annet enn å sette frem foten som refleks, og ballen stryker likeover tverrliggeren til Dieng. Det var det nærmeste Cardiff kom. QPR klarerte et par dødballer til og i ekstratiden på fire minutter så var sluttspurten til hjemmelagt over. 600 tilreisende fra London (599 + en fra Hammerfest!) kunne strekke hendene i været å juble da dommeren ga kveldens siste fløytesignal.
QPR vant endelig en bortekamp igjen, og klatret inn på playoffplass. Solid gjennomføring og tre etterlengtede poeng. Det smakte herlig!
Dunne deal
Det var ingen som utmerket seg ekstremt i noen retninger hos QPR. Solid laginnsats. Dozzell er positiv igjen, Johansen stiger utover i matchen som vi har blitt vant til, månedens spiller i oktober, Adomah, gjør mye bra. Likevel syntes undertegnede at Jimmy Dunne skal få bestemannsprisen. Herlig duellspiller, gode valg med ballen i beina og alltid til å stole på i begge boksene. Har satt De Wijs på benken og fortjener til de grader plassen sin.
Blackpool borte er neste oppgave. Nå går vi for to strake på veien...
U R`sss
Cardiff-QPR 0-1 (0-1)
Mål: Gray (37)
