Av STEINAR SÆTHER

På vei hjem fra vår egen cupturnering lokalt fredag til søndag, fikk jeg lørdag utpå kvelden en dårlig følelse av hvordan kampen mot onsdagsuglene hadde fortonet seg. Og det viste seg dessverre å stemme. Men som vi alle vet, dette er Championship og vi er QPR!

Et drittmål og et kontringsmål, dermed var det game over. Før det skjedde, burde desperate Wednesday skåret da "deres representant" snublet seg sjøl inn i nettet vårt - og sendte det tellende objektet langs mållinja og videre forbi stolpen - til blåhvite stripers store forlystelse. Det var egentlig det morsomste i kampen sett fra vår synsvinkel.

For andre kamp på rad skjøt offensive Lucas i tverrliggeren. Nærmere kom vi ikke. Så når ikke forsvarerne våre skårer, hvem skal da skåre?

"Jeg er bare en pilgrim på denne veien, guttær", synger Henning Kvitnes. Og tidligere manager denne sesongen, Steven Schumacher, ville muligens lagt til at "Plymouth Argyle er kun et stoppested på veien". For når år 23 gikk over i 24 sa nettopp Schumacher nei til videre karriere i Pilgrims og ja til den presumptivt større klubben Stoke City.

Schumacher hadde ledet pilgrimene til et imponerende direkte opprykk fra League One forrige sesong. Fram til og med julestria i Championship lå laget på midten av tabellen. Hjemme var de knallsterke, de banka inn skåring etter skåring og tapte bare en eller to kamper. Plasseringen midt på kom av elendig borteform. Men tre poeng i omtrent annenhver kamp er full garanti for overlevelse.

Ian Foster ble ansatt som ny manager. Han har en bakgrunn som kan ligne på vår eks Neil Critchley. Og fortsettelsen ble også temmelig lik på vår eks-manager. Før kampen mot Rotherham sist fredag fikk Foster en skotupp der det gjør ganske vondt. 87 dager gikk det fra ansettelse til slutt.

Kun noen ytterst få poeng var spilt inn, og returen mot League One var staket ut.

Etter gjentatte ryddesjau i managerbransjen er det mange mediokre kandidater ledige for oppdrag. Styret i Argyle tok likevel en helt annerledes beslutning. Kevin Nancekivell fra eget treningsapparat og klubbdirektør, jepp! Neil Dewsnip, leder laget ut sesongen. Begge nyter stor tillit i klubben

Starten kunne ikke vært bedre. 1-0 borte i Rotherham betydde 3 livsviktige poeng på aller første forsøk. Nå er laget nr. 19, to plasser under oss. De er også to poeng over nedrykksgruppa. Ett poeng, eller det som verre var, i Rotherham, ville sendt pilgrimene helt i den djupeste krisa.

Samtidig betyr alle skåringene før nyttår enormt, for av lagene fra plass 15 og nedover har laget aller best målforskjell. Den ble riktig nok nesten spist opp av Blackburn i orgien i Sunderland. Ellers har de ålreit margin.

Å møte lag som plutselig ser lyset igjen etter lang mørketid er vrient. Laget har en av toppskårerne i Championship, Morgan Whittaker, i sin front. De aller fleste av de 19 foreløpig notert, kom i den heseblesende perioden fram til nyttår. Med seg har han skotten Ryan Hardie som også skåret jevnlig før nyttår. Han står med 12.

Hva kan en forvente av kampen i kveld? Aner ikke! Hva vi ønsker og håper for kampen er ikke nødvendigvis ensbetydende med fasiten etterpå. Det vi uansett må gjøre er å skåre disse forbanna målene, det som i mitt hode har vært en ennå verre øvelse enn antallet innslupne.

Maksimalt to mål i kveld også. Kanskje første målet vinner? Finner ikke knaggen å henge verken seier eller tap på. Så uavgjort, da..