Av STIAN KARLSEN

En endring i startoppstillingen siden Sheffield Wednesday-kampen. Den endringen som følge av at Sandro er ute med skade (bombe!). Erstatteren var selvsagt Karl Henry. Et lite populært valg, men den mannen har en høy stjerne i boka til Chris Ramsey. Det hersker det liten tvil om.

Klikk på bildet for å se lagoppstillingen. 

Dominerte
QPR var det beste laget fra start av på Loftus Road. Her var det trøkk og vilje til å gå i angrep. MK Dons var knapt over midtbanen i lengre perioder og det er nesten merkelig at presset ikke ga uttelling i den første omgangen. 

9-1 i skudd og 7-0 i cornere sier det meste om balansen i oppgjøret. Til tross for spillemessig stort overtak så ble det ingen virkelig store sjanser i løpet av de første 45 minuttene. Den største sjansen var det venstreback Paul Konchesky som kom til da han stormet inn i feltet og "traff" innlegget til Chery. Avslutningen var ikke veldig god, men god nok til å gå forbi MK Dons-keeper Martin før den ble klarert på linjen av McFadzean. 

Samme sporet
Den andre omgangen startet som den første sluttet. QPR i førersetet av kampen, uten at det blir virkelig farlig foran Martin i MK Dons-buret. Etter 57 minutter syntes Ramsey det var på tide å gjøre endringer. Leroy Fer tok av seg overtrekken og entret den grønne gressmatten på Loftus Road til fordel for Massimo Luongo. Et riktig bytte av Ramsey som trengte enda mer trykk offensivt. 

Ketchupeffekten
Etter at MK Dons fikk kampens største mulighet ved Church og Green vartet opp med en strålende redning på avslutningen fra fem meter etter 62 minutter, så skulle det endelig løsne for de blå og hvite. 

Det var spilt 70 minutter da 1-0 kom etter en glimrende prestasjon av Jay Emmanuel-Thomas. Han flikket pasningen fra Onuohan forbi en MK-forsvarer og satte ballen klinisk ned  i lengste hjørnet til Martin. Det var stor lettelse å spore over "hele fjøla" på Loftus Road. 

Church fikk en ny stor mulighet for bortelaget minutter senere, men denne gangen er Clint Hill redningsmann og ballen går via ham og like på utsiden av stanga. QPR stormer i angrep etter sjansen og Matty Phillips får en enorm sjanse på hodet etter innlegg fra Chery. Nesten en større prestasjon og bomme enn å sette den Phillips!

Han fikk sin revansj 2 minutter senere da han laget 2-0. Den var ikke like opplagt, men prestasjonen var desto bedre. Han finner lengstehjørnet fra 16 meteren og gjør opp for missen han hadde rett før. 2-0 og stemningen er bedre enn på lang tid. 

Nytt godt bytte
Chery får også sin sjanse minuttet etter 2-0 og holder på å score vakkert. Dessverre er den nydelige chippen ørlite for høy og går over. Det blir det siste Chery gjør i dette oppgjøret og han blir erstattet av Junior Hoilett(!). 

Et par minutter senere kommer Ramsey sitt tredje og siste bytte da Henry blir tatt av banen og Faurlin får nesten 10 minutter. 

Brasset inn sluttresultatet
Junior Hoilett fikk æren av og avslutte en god omgang, da han satte inn 3-0 på et brassepark fra kloss hold etter 88 minutters spill. Nå var det kun smil og se på Loftus Road. Det er kort vei fra fiasko til suksess, og denne seieren smakte bedre enn de aller fleste. At det var den "bortgjemte" og avskrevne Hoilett som gjorde målet er helt typisk. 

Vi friskmelder ikke Hoilett riktig ennå (til det har vi sett for "mye" av han), men kan han bidra på denne måten fremover så har vi nesten en ny spiller på laget. 

Da dommer Scott Duncan blåser av oppgjøret etter fire minutter tillegg så er tre velfortjente poeng sikret. 

Ramsey
Ramsey har fått mye negativt den siste tiden. Nettopp derfor bør han få litt ros denne dagen. At Karl Henry starter oppgjøret vitner om en manager som er konsekvent og lar seg lite påvirke av hva omgivelsene mener og synes. Henry leverer til godkjent pluss i dette oppgjøret. 

Gode bytter. Han gjør de tidligere enn han har for vane, og byttene er denne gangen  naturlige etter hvordan kampforløpet fortonet seg. Fer inn før timen er spilt er en nøkkelfaktor for at kampen vippet til QPR sin fordel. Bra Chris Ramsey!

I tillegg har det blitt mer orden på det defensive. Det er nesten fælt å si det, men comeback-kongen Clint Hill skal ha en stor del av æren for akkurat det. 37-åringen har kommet inn å gitt oss akkurat hva laget trengte. Kompromissøs duellstyrke og hjertet på utsiden av stripene! 

All ære til Clint Hill for sin gjeninntreden i laget.
Avskriv aldri Clint Hill! (gammelt jungelord!) 

U R´sss

QPR-MK Dons 3-0 (0-0)
Mål: JET (70), Phillips (79), Hoilett (88)

Tilskuere: 15567