Av DAG HÅKON HELLEVIK

Vi snakker om Steven Caulker, midtstopperen som var en av QPRs store signeringer etter Wembley-triumfen i 2014. Han er fortsatt bare 30 år gammel, selv om han har vært i omløp så lenge at vi skulle trodd han nærmet seg 40.

Caulker ble, i likhet med de fleste andre på 2014/15-laget, også en av våre store skuffelser. Han kom fra Cardiff akkompagnert av en stor overgangssum, et stort rykte og en landskamp for England. I W12 var han del av et lag som kollapset fra start og rykket ned med solid margin. Han scoret to mål, et for oss og ett mot, og han huskes nok best for det matchavgjørende selvmålet langt inne i overtiden i en 2-3-kamp hjemme mot Liverpool. Det var en forrykende forestilling hvor tre av de fem scoringene var selvmål og hvor fire av dem kom fra minutt 87 til minutt 95.

Med QPRs nedrykk fislet hans engelske karriere ut. To mislykkede utlån til Southampton og Liverpool viste at han ikke holdt PL-nivå, og et comeback for QPR i Championship ble heller ingen høydare. Hans siste kamp for oss var i oktober 2016. Deretter har vært mest hakk i plata. Et floppopphold i Lokomotiv Moskva, beskjedne 18 kamper på nesten to år i skotske Dundee og deretter utvandring til Tyrkia i januar 2019. Han spilte fast halvannet år i Alanyaspor, men en overgang derfra til storklubben Fenerbache har bare resultert i enda et utlån. I høst har han imidlertid vært fast inventar hos Gaziashir, et sted midt i korridoren i Tyrkias øverste etasje. Det nærmeste han kom et internasjonalt gjennombrudd var en nesten-overgang fra Dundee til Rosenborg i april 2018, men her satte skottene foten ned like før kontrakten skulle signeres.

Internasjonalt har Steven spilt for England på både U19 og U21-nivå, og i 2012 spilte han alle kampene til Team GB under OL i London. Samme høsten slapp han til i en privatkamp mellom England og Sverige, hvor han scoret et av Englands mål i et 2-4-tap. 

Caulker er født i London med familiebakgrunn fra England, Skottland og Sierra Leone. Ti år etter den første landslagsdebuten har han nå fått sin andre, han var på plass i samme forsvarsrekke som Osman Kakay da løvene fra Vest Afrika spilte 0-0 mot Algerie i den første gruppekampen tirsdag. Det er andre gang de to er på samme lag, de spilte også sammen i en EFL-cup-kamp mellom QPR og Sunderland i september 2016, Ossies andre obligatoriske kamp for QPR.

Det er ikke ofte spillere skifter FIFA-nasjonalitet. Folk kan bare bytte seniorlandslag dersom kampene for den første nasjonen ikke omfatter kvalik eller sluttspill i mesterskap. Her teller imidlertid ikke OL, som i fotballsammenheng er en B-turnering.

Hva våre øvrige mersterskapsdeltakere angår så kunne både Seny Dieng og Ilias Chair glede seg over 1-0-seire, henholdsvis etter Senagals kamp mot Zimbabwe og Marokkos kamp mot Ghana. Ilias måtte imidlertid se kampen fra benken. Litt overraskende kanskje, ettersom han hadde spilt alle de fem siste kvalikoppgjørene.

Overraskende var det også at Seny fikk se Senegals kamp fra plassen i mål! Han er soleklart bak Chelseas Edouard Mendy i landslagskøen, men denne uken var både Mendy og Rennes-kollega Alfred Gomis syke! Senegal hadde fått et coronaangrep og bare 17 av de 28 i stallen var friske. Seny fikk betalt for at han nylig hadde hatt covid selv, han satt som vi husker i karantene hjemme i London med flippskjegget i postkassen under landslagspausen i november. Nå fikk sveitseren gleden av å holde nullen i sin mesterskapsdebut og sin andre A-landskamp for sitt FIFA-registrerte hjemland!