Av FRODE REKVE

QPR kom til Bristol ubeseiret på 5 kamper, med 0 baklengs siste 4. I tillegg kunne man skilte med 4 strake seiere på Ashton Gate.
Vår danske venn Lukas Andersen var tilbake i startoppstillingen, på bekostning av landsmannen Nicolas Madsen.

Nahki Wells og Rob Dickie var å finne i startoppstillingen til hjemmelaget. Sinclair Armstrong hadde pådratt seg en liten skade i midtuken og satt på tribunen.
Under to minutter var gått da hjemmelaget fikk sin første store sjanse. Etter en dødball havnet ballen i returrommet, skuddet til Mehmeti gikk på utsiden av stolpen til Paul Nardi. Tonen var satt, eller…?

Gjesp
Stadionuret viste 45 minutter da jeg innså at jeg skulle få et kampreferat ut av dette greiene her. På notatblokken sto det «lav sol». Oki.

Vi var knapt over midtbanen, ikke i nærheten av en avslutning på mål. 0,00xg. Hjemmelaget hadde ballbesittelse, uten å skape noe som helst, de heller.
«Low key start» sa Sinton. Ingen overdrivelse der, fra godeste Andy.

2 minutter på overtid fikk man så vidt opp litt puls igjen. Vår gamle venn, Wells, fikk plutselig en kjempemulighet etter nok en dødball. Field the shield fikk avverget på streken. Pause, og undertegnede måtte jekke seg en formiddagspils for å døyve smerten.

2. omgang
Rayan Kolli var syk tidligere i uken, og holdt bare timen mot Oxford. Her måtte han av i pausen. Inn kom Alfie Lloyd.
8 minutter ut i omgang 2 måtte kulepennen i aksjon igjen. Ashby bæsja på leggen med en tilbakeheading til Nardi, Wells snappa den opp og avslutta like til side for mål.

55 minutter var gått da QPR fikk sin første corner for dagen, ut av ingenting. Rangers-supporterene bak målet satte buljongen i halsen, men dro i gang en sang. Hjørnesparket rant naturlig nok ut i sanden.

Frisparkperle
Dette stinket 0-0 lang vei, men en innbytter ville det annerledes. Sam Field bommet kraftig på en takling utenfor boks. Frisparket fra 20 meter klinket Twine i krysset med sin første touch på ballen. Nardi sto som en saltstøtte.

Like etter var Mehmeti gjennom, men Nardi reddet mesterlig og holdt oss inne i kampen.
5 minutter senere kom utligningen. Varane klarerte etter en dødball, keeperen til City hadde kjedet ræven av seg i en time og fant ut at den ballen så livsfarlig ut. Stormet mot midtbanen men ble lurt av en våken Smyth.

.
En scoring som var like usannsynlig som midnattssol på nyttårsaften i Hammerfest. Paul Smyth berget poenget med et skudd fra 40 meter. Foto: QPR FC

Scoring fra 40 meter
Nord-iren sin avslutning fra 40 meter seilet inn i målet. Dobbel salto følger, selv er jeg så sjokkskadet at jeg klarer et hyl og en hevet arm. Statistikken viste 15-1 i skudd. Så deilig, så ufortjent!
 
Momentum? Selvtillit? Skulle vi nå på framfot, gå for alle 3? Nei. Kampen fortsatte i samme tralten, City tok styring igjen uten å skape all verden.
7-8 måker flydde foran skjermen, skal man skrive noe om dette? Skriver man med store nok bokstaver får en nok fylt et A4-ark.

Chair og Madsen kom inn, uten at det påvirket kampbildet nevneverdig. Førstnevnte fikk en skuddmulighet etter en dødball, men forsøket havnet på taket til nabo Bristol Rovers.

1 minutt på overtid fikk vi får første avslutning på mål. Hadde Steve Cook sitt forsøk gått inn, hadde vi blitt politianmeldt. Minuttet senere var pinadeg Alfie Lloyd frekk nok til å prøve seg på en avslutning, som gikk i sidenettingen.
 
1-1, og slutt. Et veldig gledelig poeng. Godt gjennomført kamp defensivt. Framover triller vi terningkast 1 og ber om bedring mot Preston.