Av DAG HÅKON HELLEVIK
Vi har sjelden sett en så enveiskjørt og sjanserik 0-0-kamp. Problemet er bare naturlovene som sier at når QPR har et solid spillemessig overtak, så vinner vi på pur f..... bare ikke!
Dette var divisjonens toppkamp. QPR toppet tabellen på målforskjell etter én serierunde. Bolton lå på tredjeplass på alfabetforskjell. QPR vant 55-45 i ballinnehav, og dermed var løpet kjørt. At vi attpåtil vant både på skudd (18-2), cornere (9-2) og pasningspresisjon (83-77) gjorde ikke saken bedre. Når vi dominerer, er vi sjanseløse! Vi har fortsatt ikke vunnet en kamp hvor vi hadde mest ballinnehav siden februar 2025. Da vi vant i Portsmouth for en uke siden viste talene 55-45 i favør hjemmelaget da også!
Foto DHH
Referenten hadde den glede å se mye av denne kampen fra TV-galleriet over Ellerslie Road i selskap med våre QPR+-kommentatorer Tyler Morris og Andy Sinton. Og la det bare være sagt, sjansesløseriet vårt tok seg ikke veldig mye bedre ut fra fugleperspektiv enn det gjorde fra tribuneradene nærmere bakkenivå.
Foto DHH
Stakkers Richard Kone så ut som om han hadde føtter av gummi, med fotblad og ankler som sugde energi ut av ballen og ikke ga tilslag for fem sure øre. Avslutningsforsøkene rullet inn til keeper som tilbakespill fra en midtstopper. Hvis han ikke ble blokkert, så traff han ureint. Hvis han ikke traff ureint, så var skuddet uten kraft. Hvis han klarte å bruke litt kraft så bommet han regelrett på ballen, slik som ved en anledning i høyre del av straffefeltet tidlig i første omgang.
Foto DHH
Da han ble spilt nydelig igjennom på en-touch av Saito og kunne gå alene mot keeper, fomlet han i mottaket og fikk ikke ballen med seg før på andre berøring. Dermed var forsvaret i hælene på ham, og alt han klarte var å trille kula rett på en takknemlig målvakt som slapp med skrekken.
Foto DHH
Laget i sesongens første – og utsolgte – hjemmekamp var i stor grad likt det vi så i Portsmouth. Kealey Adamson fikk fortsette som høyreback i fravær av skadde Boy Kemper, og Richard Kone fikk starte på bekostning av Burrell. Ronnie Edwards fortsetter å spille alle andre steder enn på den midtstopperplassen han ble innkjøpt til – han fikk enda en midtbanestart i spann med Harvey Vale.
QPR dominerte fra start med kjappe kombinasjoner og godt grep om midtbanen. Harvey Vale kom til et par avslutninger, et løst skudd i beina på keeper og et langskudd som vi tror hadde gått over selv uten hjelp fra målvaktas fingertupper. Men det var Kone som bommet mest, eller som ble blokkert de gangene han ikke bommet, gang etter gang etter gang. Vi tror vi telte fem mislykka forsøk bare i første omgang, inkludert aleneløpet han så elegant og forutsigbart skuslet vekk.
Og det irriterende var at innleggene faktisk kom, mest fra Saito på venstre, men også et og annet fra høyre kant. Svært mye av banespillet var rett og slett veldig bra!
Etter pause
Andre omgang fortsatte i samme tralten. Vale satte en fri heading rett på keeper fra kort hold etter å ha blitt nydelig frispilt med en hodelobb fra nettopp Kone, og da samme Kone endelig fikk noenlunde treff på et tilbakelegg fra Mbengue var selvsagt keeper kjapt oppe under tverrliggeren og klønet det til for oss. Og ja, vi ser ikke bort fra at Ilias Chair skulle hatt straffespark i andre omgang. TV-bildene indikerer at så var tilfelle, men etter Millwall i EFL-cupen vet vi jo alle hva som hadde skjedd hvis han hadde fått det!
Manager Stephan forsøkte å snu lykken med fire bytter i minutt 62. Burrell for Kone var en no-brainer, minst 63 minutter for sent. I tillegg fikk vi se nysigneringene Tariq Lamptey og Dennis Cirkin samt en forhåpentligvis permanent friskmeldt Nicolas Madsen. Ikke noe av dette hjalp hva målprotokollen angikk. Femte innbytter ti minutter seinere var Paul Smyth, som også rakk å et par skape gode sjanser som keeper Jack Bonham ødela for oss.
Bolton var en middelmådighet vi burde ha slått. Fire poeng på to ligakamper er likevel bedre enn fjorårets sesongstart, da vi sto med ett etter tre. Vi var spillermessig gode, vi hadde bedre kontroll bakover enn vi hadde i Portsmouth, og vi hadde en keeper som ikke gjorde en eneste kjempetabbe! Hadde fotball vært basert på stilkarakterer som i turn eller skihopp ville vi klatret ned fra galleriet med en god følelse, men ettersom målene fortsatt teller var det skuffelsen vi kjente mest av.
Men for all del; hvis vi klarer å holde dette nivået rent spillemessig, så kan 26/27 bli en betydelig mer oppløftende sesong enn den forrige. Men vi må altså gjenta det magiske ordet: «Hvis».
QPR – Bolton 0-0
Lørdag 22. august 2026
17.403 tilskuere
Charles, Mbengue (Lamptey 61), Dunne, Clarke-Salter, Adamson (Cirkin 61), Vale, Edwards, Poku (Madsen 61), Chair, Saito (Smyth 75), Kone (Burrell 61)
Gult: Clarke-Salter
