La oss konkludere med at det fremdeles er en lang vei å gå for å sikre plassen. Dette er QPR’s eneste fokus resten av sesongen og med ni kamper igjen er det fremdeles håp i det, etterhvert så berømte, hengende snøre.
Skal prøve å være så objektiv som overhodet mulig i argumentasjonen for hvorfor vi beholder plassen grunnet Harry Redknapp.  Den enkle årsaken til problemene heter Mark Hughes. Tingene er nok en smule mer sammensatt enn som så uten at vi skal ta det noe videre. Løsningen på problemet er litt enklere og han heter Harry Redknapp.
 
Harry come save us
Banneren som vaiet på Loftus Road under 1-3 tapet mot Southampton i november står som spikret i minnet. Tør påstå at uten Harry så hadde vi allerede vært fortapt. Han var nesten vårt eneste alternativ når Mark Hughes fikk fyken, men når det er sagt finnes det faktisk ikke bedre alternativer enn denne mannen til jobben. Hans engasjement og motivasjon har vært strålende fra dag én i sjefsstolen. Undertegnede blir mer og mer overbevist om at han kan klare miraklet. Hvorfor?

Overgangsvinduet
Spesielt etter nyttår har man sett en offensiv Redknapp. Overgangsvinduet viser denne mannens klasse. Han hentet Rémy og Samba til klubben og ble kritisert for å «hive» penger ut vinduet. Hvis man ser hvor tingene står nå så kan pengebruken forsvares til det fulle. Både Rémy og Samba fremstår som to bautaer er hver sin ende av banen og vil være helt essensielle i denne redningsaksjonen, og dersom det skulle gå galt så har disse spillerne markedsverdien sin i behold. Andros Townsend har vist seg som en billig åpenbaring selv i ukene før påske, og Jermaine Jenas kan vise seg å bli en svært nyttig stallspiller. Vi sender en stor takk til nord-London og Tottenham for sin raushet med disse to herremennene.

Konfliktløseren
Redknapp imponerer stadig større i sine pressekonferanser. Mannen tok ett umiddelbart oppgjør med den såkalte "fylleturen" til Dubai. Han benektet kategorisk hva som påståelig hadde skjedd og legger skylden på agenter/rådgivere som kun har spredd disse ryktene for egen vinning.  Ett navn som nevnes hyppig i denne sammenheng er Kia Joorabchian som blant annet jobber med Adel Taarabt (grunnen til at han ikke har spilt de to siste?) og Mark Hughes (her kan man spekulere i vei…) Redknapp innrømmer å ha gitt spillerne fri en kveld for å kunne kose seg, men legger til at de samme spillerne jobbet beinhardt på alle treninger, alle dager mens turen pågikk. Harry virket oppriktig og troverdig i sine uttalelser og saken døde stille hen etter den pressekonferansen. 

"Ny spiller"
Ikke bare har Redknapp hentet spillere, men han har også ryddet opp i den betente saken med Jose Bosingwa etter at han nektet å sitte på benken i kampen mot Fulham før jul. Spilleren som virket helt ute av QPR er nå tilbake på høyreback og spiller for tiden sine beste kamper for klubben. Prosessen var ganske langdryg, men måten Harry har kommet ut av det på kan ikke sees på som annet enn beundringverdig. Dette er omtrent som å signere en ny kvalitetsspiller. Så kan man stille spørsmål ved Bosingwa sin følelse for klubben, men så lenge han presterer slik på banen som de siste kampene så spiller det egentlig liten rolle. Vi får i alle fall noe tilbake for det store antall pundsedler som er investert.

Treningsfeltet
Skal man kritisere Redknapp for noe siden han kom inn i QPR så må det være tilgjengelighet på treningsfeltet. Januar var en måned hvor sjefen stort sett befant seg på fly fra den ene destinasjonen til den andre, og dette gikk nødvendigvis utover det daglige arbeidet på treningsfeltet. Hvor stor denne betydningen er  usikkert. Trenerteamet med Kevin Bond og Joe Jordan i spissen er slettes ikke det verste man kan overlate rollene til. Uansett kunne kanskje resultatene vært noe annerledes i januar dersom han hadde vist mer tilstedeværelse. På en annen side så jobbet han døgnet rundt i denne perioden for at klubben skulle få de beste forutsetninger for resten av sesongen.  Man kan vanskelig være to steder på en gang.

Smitteeffekt
Harry viser med hele sin holdning og i alt han foretar seg at han er gir 100% for at klubben skal klare dette. Etter en lang tung periode under Mark Hughes så virker det nå som om denne holdningen har smittet over på spillergruppen. Borte er de umotiverte hofteholderne (Cissé) og troppen ser bedre trent ut enn på det jeg kan huske. Blandet med den kvaliteten som den nå innehar så er det virkelig grunn til stor optimisme. Når man ser at Bobby Zamora jobber sokkene av seg hver kamp og går på krykker til bilen i etterkant, så vet man at mentaliteten er på riktig plass. Her skal lasset dras sammen og det må ofres blod,svette og tårer!
At det skulle måtte komme en gammel gubbe på 66 år for å endre holdningene til profesjonelle fotballspillere er ett tankekors. Psykiatrien er ett merkelig fagområde.

Fremover
Aston Villa er nesten ett klimaks av spenning for oss supportere. Nærmere en cupfinale kommer man knapt. Tap er krise, uavgjort er nedtur mens en seier vil være nær himmelriket. Med seier der er det vanskelig å se hvordan vi skal kunne «klare» å rykke ned. Derfor er det vanskelig å se lenger inn i fremtiden enn lørdag klokken 16:00. Harry ser sikkert ikke lenger enn lørdag han heller…

Kommentatorprinsen vår
At vår egen Jørgen Klem kommenterer det hele ser de fleste av oss på som en gave fra oven. Deilig med kunnskapsrik fakta spredt utover 90 minutter med klubben i vårt hjerte i sentrum.  At han i tillegg klarer å holde seg relativt objektiv er utenfor fatteevne for de fleste av oss, men sant og si har han vel intet valg dersom han skal få lov til å fortsette å kommentere QPR. Sist klarte han å bake inn både «The White Horse» og «The Green», kan vi håpe på noen gode ord om supporterklubben denne gangen?

Man blir enda mer positiv av å skrive om tingenes tilstand. Akkurat nå føles det som om ingenting kan ta fra oss plassen i Premier League. Innerst inne vet man at akkurat det er langt fra sannheten, men deilig er det likevel…


U R’sss