SKREVET AV: EVEN LÜBECK, HES OG UTEN STEMME LIVE FRA WEMBLEY
2 fornøyde QPR-supportere(undertegnede til venstre og Vetle Dahl Frislie til høyre) med en skikkelig hyggelig fyr, nemlig Nedom Onuoha. Etter gjentatte spørsmål måtte vi til slutt si ja til bilde! Han fortalte at han var skuffet over spillet, men at seieren gjorde opp for det!
En optimistisk QPR-supporter hadde på følelsen at det ble en stillingskrig, men at Zamora skulle komme inn og avgjøre etter 88 minutter. Folket jeg sa det til, lo hånflirte av meg. De kunne le så mye de ville, men det var jeg som hadde rett til slutt. Sett deg tilbake, sett på kampen i reprise og ta en kald øl. For denne kampen hadde alt.
For en følelse, og for ett lag! Etter 96 minutter var opprykket et faktum, med en kremscoring av legenden Bobby Zamor? Men la meg først fortelle deg om de første 87, hvor nære vi var 0-1 og 0-2, og hva som gjorde at Zamora sendte QPR-fansen til himmelen:
QPR gikk ut i en noe velkjent 4-4-2, med en 5-er bak vi alle kjenner godt til. Ingen endringer, for det var de samme fem som startet mot Wigan; Green, Simpson, Dunne, Onuoha og Hill. Barton og O'neil fikk fornyet tillit av Harry, det samme gjorde Hoilett på høyrekanten. Venstrekanten var Krancjar sin, men det varte ikke særlig lenge; han måtte tidlig gi seg med en skade. På topp var det Wigan-dødaren Austin og den utlånet Doyle som dannet et luftromsdyktig "partnership". Vi hadde friske bein på benk også. Yun, Henry, Zamora, Ravel, Hughes og Traore.
Det var ikke mye å skryte av i løpet av de første 87 minuttene, men det var noen få høydepunkter som jeg skal ta deg gjennom. Krancjar haltet av uti 1.omgang,inn kom en pigg og klar Traore som tok over den venstre kantrollen. Ellers var det en stillingskrig gjennom hele 1.omgang, uten de helt store sjansene. I farta kommer undertegnede ikke på noen, men det er fordi han har en annen sjanse på slutten av kampen som han heller vil huske!!
De første 10 av 2.omgang var det QPR som styrte. Austin med en halvsjanse, men han den utenfor og alle QPR-supporterne visste at kun en scoring kunne sende oss til himmelen. Men ville den komme til oss? Skulle Derby avgjøre tidlig i 2.omgang? 40 000 fans fikk nok hjerte i halsen da O'neil regelrett sakset Hughes ned som bakerste mann, en halvannen meter utenfor 16-meteren. Mason ga det røde, helt korrekt av den kortklipte(skallede?) dommeren fra BPL. O'neil meldte selv på Twitter at han måtte ta den for laget, og nå i etterkant var det helt greit! Frisparket var av typen svakt, svært svakt. 30 igjen, nå måtte det jo bare bli Derby seier? 11 mot 10 skal vel være lett match?
Selv om Derby hadde ballen 95 % av tiden etter utvisningen, skapte de ingen 200 % sjanser. En god Robert Green og en forsvarsfirer som blødde for drakta klarte å klare ballen gang på gang, men det klarte ikke Buxtok etter 87 minutter. Hoilett jaget en noe håpløs ball fra Simpson, men vant den fra Wisdom og fikk slått inn. Innlegget ble klarert, men Buxton sleivet med klareringen og spurte Zamora om han ville avgjøre kampen, for det så ut som Buxton ikke hadde til til å spille ekstraomganger. Hadde han satt penger på QPR? Skulle han rekke middag? Ingen vet, men Zamora takket og bukket. Verdens beste spiss skrudde kula i lengste kryss, og opprykket var et faktum. Zamora har av mange blitt avskrevet for lenge siden, men med målgivende mot Wigan og en svært god 2.eo, hadde nok de 40.000 oppmøtte fra QPR troen på at han skulle avgjøre. En herlig scoring, og for en helt!
For den nøytrale tilskuer, var denne kampen til tider svært svak. Spesielt QPR klarte ikke holder ballen mer enn 2-3 trekk før de mistet den, så 1-0 var noe ufortjent. Statistikken melder 1 skudd på mål for QPR, men hva har det å si når vi rykker opp?
Etter kampen utspilte det seg elleville jubelscener både på tribunen og på gresset. Barton tok Tony på skulderene, og Tony selv poppa en champagne. Du så tydelig at dette betydde enormt mye for sjefen selv, som har brukt utallige midler på mannskapet og trener. Stemningen blant QPR-fansen var helt ellevill. Fra 13.45 engelsk til til 17.45 var det konstant synging, stemning og hele pakka. For mange var det første gang på Wembley, og for en opplevelse det var!
Nå sitter sikkert Zamora og tenker: siden vi vant, høyner nok Harry lønna mi betraktelig. Kompany, Mertesacker, Cahill. De kan bare komme, for de klarer ikke stoppe verdens beste spiss, BOBBY ZAMORA!!!! VELKOMMEN TIL PREMIER LEAGUE, QUEENS PARK RANGERS!
