Av ALLAN KLO

Etter en heldig borteseier i Nord-England sist lørdag, følte mange at det var på tide at også vi fikk ta del i Fru Fortuna's lunefulle humør.
Og Fortuna var også på plass i kveld. For etter at vi åpnet kampen på spektakulært vis, var det stort sett Wigan som styrte omgangen.

Starten kunne imidlertid ikke blitt bedre.
Etter tre minutter ble Zamora spilt fri av Morrison, for deretter å bli feid ned inne i feltet. Til Wigan's store lettelse ble spissen vår blåst av for offside. I motsatt tilfelle ville dette vært en soleklar straffe.

Innsatsvilje
Vi spilte med stor selvtillit og en innsats som har vært mangelvare i en rekke kamper denne vinteren. De mange og flotte kombinasjonene ble raskt plukket opp av publikum. Særdeles høylytt og god stemning ble raskt belønnet med et nydelig mål etter kvarteret.

Fint småspill på venstresiden endte opp hos Clint Hill. Han hælflikket (!) ballen videre til Yossi Benayoun som sto alene fem meter fra mål. Skuddet satte israeleren enkelt til side for Al-Habsi.

Wigan-dominans
Scoringen sendte Wigan ut i et frenetisk tempo, der vi slet voldsomt med å holde følge. Det ene angrepet etter det andre ble rullet opp på begge sider. Raske og presise pasninger, kombinert med tidvis lurvete forsvarsspill ga bortelaget en rekke store muligheter. Rob Green var imidlertid i det umulige hjørnet, og var den som holdt oss inne i kampen.

Etter å ha ridd av stormen, kom vi mer med mot slutten av omgangen, der et par halvsjanser var det nærmeste vi kom scoring.
For øvrig interessant å se hva Uwe Rösler har fått ut av Wigan, hvis kjappe, presise og enkle spillestil tidvis sto i skarp kontrast til vårt mer omstendelige bevegelsesmønster.

Tøff start på 2. omgang
2. omgang startet med at vi hang i tauene - igjen. Full fart i bortelagets angrep, og Green måtte i aksjon etter 47 minutter etter McClean's forsøk. 5 minutter senere danset englene over Green da Ramis' heading traff tverrliggeren.

En tilsynelatende skade på Barton (han kom inn igjen like etter) ga oss et nødvendig pusterom, og like etter kom Bobby Zamora gjennom. I stedet for å gå for skudd, snudde han rundt og slo en meningsløs støttepasning. Synd!

Vår tur
Men QPR hadde fått blod på tann og satte trykk på Wigan med fint kombinasjonsspill rundt motstanderens 16-meter. Vi var frempå flere ganger, men det nærmeste vi kom i denne perioden var gjennom et skudd fra Tom Carroll. Midtbanespilleren var sjeldent livlig i dette oppgjøret, og hadde kanskje en av sine bedre kamper i QPR-trøya.

Ti minutter før full tid fikk vi frispark 25 meter fra mål. Det nydelige skuddet fra Ravel Morrison smalt i tverrliggeren. Zamora var frampå returen, men ballen ble på mirakuløst vis slått vekk fra streken. Så nært var vi å punktere dette oppgjøret.

Matchvinneren utvist
Temperaturen mot slutten av kampen var temmelig nært kokepunktet, noe som dessverre gikk utover Yossi Benayoun. To gule kort blir rødt, og en litt sur exit i en av hans aller beste kamper for oss.

Kampens beste spiller var utvilsomt Robert Green, som tre minutter ut i overtiden vartet opp med kampens redning. I full strekk fikk han slått headingen rundt stolpen.

Bunnsolid
Totalen denne kvelden er at 11 mann gjorde en bunnsolid innsats mot et av divisjonens formlag. Wigan sto med sju seire på åtte kamper, og uten tap siden begynnelsen av februar. Bortelaget vil garantert påberope seg det urettferdige i at de ikke fikk uttelling på sine mange sjanser, men det handler også om å ha en god keeper.

Fullt fortjent seier til oss, og best av alt - en innsats vi har savnet. Lenge.

Fakta
QPR - Wigan Athletic 1-0 (1-0)
Mål: Benayoun 15

QPR: Green, Onuoha, Dunne, Hill, Hughes, Kranjcar (O'Neil 45), Carroll, Barton (Henry 85), Benayoun, Morrison (Yun 89), Zamora
Benken: Murphy, Simpson, Keane, Hoilett