Av STEINAR SÆTHER
2-2 etter ekstraomganger og avansement på straffer mot Swindon onsdag, var intet toppresultat. Men det blir litt for enkelt å si at cup er cup og at QPR ikke er et cuplag. Hasselbaink stilte som venta med en miks av de beste og de nest beste, og på benken satt resten av de beste. Hasselbaink ville altså videre. Og det var ingen virkelig dårlig prestasjon av oss som gjorde at Swindon var vanskelig å hanskes med, men gjestene la sjela si i å lage trøbbel for oss. Så all ære til dem for motstanden!
Når det er sagt så skapte vi sjanser nok til å avgjøre lenge før de ordinære 90 rant ut i ekstraomganger, bl.a stolpetreff (igjen). Etter de to første kampene har vi lært at med vår aggressive spillestil - som enda ikke er helt maksimal - så skapes det mange sjanser, og så og si alle som spiller kan skåre mål fordi spillet er lagt opp sånn. Betryggende!
Bluebirds fra Cardiff vil denne sesongen som sesongene før være vriene der ute i Wales. Har aldri vært en ønskemotstander for noen, selv om vi normalt klarer oss ganske bra der. Manager Paul Trollope, ny i mai i år, kan skilte med to gode lagdeler og en stor utfordring.
Målvaktene holder god standard på dette nivået, med Marshall som førstevalget. Forsvaret har fått et par tilskudd i sommer, ellers er stammen den samme gode som sist sesong. Midtbanen holder også godt nivå med de "samma gamle", og også der har et par nye blåfugler dukka inn i fuglekassa. Utfordringen er at laget to og ei halv uke før vinduet stenger mangler minst èn spiss som skårer jevnlig, aller helst bør de ha to.
Bluebirds starta med 0-0 i Birmingham i en helt jevn kamp med få store sjanser. I ligacupen kunne de sykle bort til Bristol og møtet med Rovers. Men etter 0-0 i 116 minutter skåra hjemmelaget. Sånn sett har begge lag en tøff kamp i beina, men vi har en dag mer restitusjon ettersom Cardiff spilte torsdag kveld.
Skader fins det hos begge lag. Trollope kan måtte forholde seg til at hele seks mann er ute, deriblant målvakta Marshall. Klubbens ornitologiske avdeling har vareopptelling før kampstart, men vanligvis pleier de fleste å kvikne til når klokka nærmer seg. Hos oss er det spørsmål rundt Lynch etter Swindon-kampen, ellers er de vanlige ute.
Det blir ofte lite mål når disse lagene møtes, ikke minst i Wales. 0-0 har vært en gjenganger med unntak av 2008 hvor vi snubla i fugleføtter og tapte 1-3 - det i en kamp Hasselbaink spilte for blåfugla, uten å skåre. Dog er det nødvendig å notere at på de siste 19 hjemmekampene har de 10-8-1. Jeg ser for meg en jevn kamp hvor vi skaper noen sjanser. Om det holder til seier er jeg litt usikker på. Men når vi kan stille med de spillerne vi har, vår nye venn Ngbakoto fra innbytterbenken inkludert, skal det være oss som seirer om kampen får en vinner. 0-0 eller 0-1?
