Av ALLAN KLO
For når vi neste gang samles foran skjermen, eller best av alt - på stadion - er det på England´s nasjonalarena, Wembley. Smak litt på den…
Joda, vi har ligacupfinalen, og vi har selvsagt verdens eldste cup, FA-cupen.
Men playoff-finalen i championship er og blir den mest lukrative som finnes, omlag 800 millioner kroner, for å være litt konkret. Og om knappe to uker skal vi dit.
Nervøs start
Så var det kveldens oppgjør. Det startet nervøst foran et hyperaktivt og særdeles støyende hjemmepublikum, som den siste uka er tvangsforet på minnene fra semifinalen i 2003, da Paul Furlong sendte oss videre etter et forløsende mål i det 82. minutt.
Denne gangen var det en fyr ved navn Perch som sendte oss rett i bakken etter å ha rykket seg fri fra en noe lurvete Hill, som var mer opptatt av å markere offside enn å faktisk holde Perch under kontroll. Resultatet var den lille meteren som betyr alt når innlegget kommer. 0-1 etter åtte minutters spill var ikke akkurat det vi bestilte fra menyen.
Stormløp uten krutt
Resten av omgangen ble et frenetisk stormløp mot et kompakt Wigan-forsvar, som gjorde en god jobb mot henholdsvis Niko Kranjcar og David Hoilett, begge med vekslende hell i sine løp. Spesielt sistnevnte oppviste en tvilsom teknikk som for det meste endte opp i intet.
Mot slutten av omgangen ble Hoilett flyttet over på høyre side, noe som ga bedre trykk framover, men svært få sjanser.
Blodig innsatsvilje
Omgangen var for øvrig preget av tøft spill, der dommer Clattenburg viste stor fleksibilitet ved å unngå å trekke kortene i tide og utide. Nedum Onuoha fikk en kraftig smell i en luftduell, og måtte spille resten av kampen med hodebandasje.
Verre var det med Gary O´Neil, som knakk en tann i et sammenstøt som fikk det medisinske teamet til å fylle kjeften hans med bomull. Blodet rant, for å si det slik.
2. omgang
QPR fortsatte trykket framover, og begynte kom sakte nærmere mål. Hoilett´s begrensninger til tross, det var han som skaffet oss pusterommet vi trengte. 20 minutter før full tid ble han sendt i bakken av Caldwell noen centimeter innenfor 16-meterstreken, og straffesparket sendte Austin iskaldt i nettet.
Dette satte fart i bortelaget, som la vekk sin ultradefensive formasjon og gikk rett i angrep. McClean kom gjennom ved en anledning, men ute av balanse maktet han kun å treffe stanga.
Både Zamora og Barton hadde muligheter til å sende oss i ledelsen, men uten scoringer gikk kampen til ekstraomganger.
Matchvinner
Det tok ikke mange minuttene før Austin igjen var frampå. Et nydelig innlegg fra Zamora ble satt i mål på enkelt vis, en bekreftelse på hvilken fantastisk spiss vi er i besittelse av.
Etter dette var det meste av lufta ute av Wigan-ballongen, og motstanderne virket resignerte og ute av stand til å få i gang skikkelig angrepsspill.
Seieren var fullt fortjent, og om 12 dager venter Wembley og en finale mot Steve McClaren´s Derby County.
Supporterklubben har videreformidlet 100 billetter til 70-sytti norske QPR-supportere. I løpet av uka som kommer vet vi med sikkerhet om samtlige får billetter til Wembley.
Fakta
QPR - Wigan 2-1 e.e.o (0-1)
Mål: Q: Austin 72 (str.), 97
Gule kort: Barton, O’Neil, Kranjcar.
QPR: Green, Simpson, Onuoha, Dunne, Hill (Yun 50), Doyle (Zamora 65), O’Neil (Morrison 69), Barton, Hoilett, Kranjcar, Austin.
Ubenyttede reserver: Murphy, Hughes, Henry, Benayoun.
