Av STIAN KARLSEN

Charlie Austin har uten tvil hatt en positiv inntreden i spillergruppa. QPR ser farligere ut både når han spiller og faktisk også når han blir tatt av. Det handler om tro og selvtillit, og vi krysser fingrene for at denne effekten er langvarig! 

Mark Warburton ble tvunget til å gjøre noen bytter siden sist. Osayi-Samuel har vi trolig sett for siste gang, selv om han skulle bli værende i QPR frem til sommeren. Som de fleste sikkert har fått med seg har han signert for Fenerbache, og Warburton skal Warburton ha sine ord i behold så har vi sett ham for siste gang. Et annet skår i dagens glede er at Tom Carroll har pådratt seg en skade som holder ham på sidelinjen nesten resten av sesongen (3 måneder er signalisert). 

Dermed var det duket for at Chris Willock og Niko Hamalainen fikk sjansen fra start. I 5-3-2 ble da laget slik: Dieng, Kane, Barbet, Cameron, Dickie, Hamalainen, Chair, Ball, Willock, Dykes og Austin. 

To lag, mye på spill
I den første omgangen var det tydelig at det var to lag som følte seg frem. Cardiff særdeles usikre på egen form etter fem strake tap, og QPR gikk til en ny bortekamp etter en lang tung periode som kulminerte i seieren borte mot Luton sist. En blytung og regnvåt gressmatte gjorde også sitt til at forholdene ikke var de aller beste.

QPR hadde tydelig instruksjoner om at det måtte slås innlegg mot spissparet Dykes og Austin. Det skapte helt klart litt kaos i rekkene bak hos Cardiff, selv om de store målsjansene uteble. Todd Kane og Ilias Chair er stort sett servitørene bak innleggene, og når serven er god så er vi en trussel for de fleste med dette spissparet. 

Det ble som sagt ikke mange målsjanser, men likevel var det en nerve og intensitet i oppgjøret. Charlie Austin hadde en brukbar mulighet som han banket over målet til vår gamlekeeper Alex Smithies, og QPR burde nok hatt straffe da Cardiff-forsvarer Morrison soleklart handset uten at dommeren oppfattet det.

Likevel var omgangens soleklare høydepunkt etter 36 minutters spill. Seny Dieng varter opp med keeperspill på aller øverste hylle. Det kan nesten ikke beskrives, men må sees. 

20 video.mov

0-0 til pause var greit nok det. 

20 HT.jpeg

Den følelsen
Etter hvilen så fikk man følelsen av at dette kunne gå veien. QPR var sterkere i duellspillet og hadde det lille ekstra fremover i banen sammenlignet med Cardiff. 

Etter 65 minutter så ble det jubel da ballen lå i nettet bak Smithies. Austin hadde gjort det igjen etter strålende forarbeid av Ball,Chair og Willock... 
Dessverre ble jubelen kortvarig da det ble annullert på grunn av en «høy støvel» på Austin, noe reprisen nok viste kunne forsvares av dommeren. 

Det ble nesten det siste Charlie Austin bidro med denne matchen. Han ble byttet ut etter 70 minutter til fordel for Macauley Bonne. 

Scoring!
Minuttet etter sin inntreden skulle Bonne bli involvert i matchavgjørelsen. Først header han et innkast ned til Chair før han får ballen tilbake innenfor 16-meteren av samme mann. Han spiller videre til Willock som kliner til fra 14 meter med en markkryper. Den er ikke utagbar for Smithies, men han rekker ikke skikkelig ned på avslutningen og får såvidt hånda på den før den går inn. 

Chris Willock gjør sitt første mål for QPR og sklir på knærne mot cornerflagget i lykkerus. 

Tre poeng!
Etter scoringen dreide det aller meste seg om å sikre tre poeng. Cardiff kom ganske nært ved et par anledninger ved frispark fra Bacuna og en heading fra Kieffer Moore, men Dieng var i det «umulige» hjørnet denne kvelden og vartet opp med strålende redninger. Han holdt nullen igjen og var alt i alt QPR sin desidert beste spiller. Av de ute på banen så var Willock positiv og Lyndon Dykes må nevnes. Han jobber knallhardt. Hadde virkelig unnet ham nettkjenning og har troen på at det kommer like rundt hjørnet. 

VI har knekt koden litt offensivt og bakover er vi/har vi blitt ganske gode. Da vinner man fotballkamper. Det er deilig det... 

20 Dieng.jpeg

 U R´sss

Cardiff-QPR 0-1 (0-0)
Mål: 
Willock (71)