Av DAG HÅKON HELLEVIK
Vi var best i ballinnehav (55-45), skudd totalt (23-12) og skudd på mål (12-3) samt cornere (10-6). Vi var best på pasningskvalitet og på å skape sjanser. Vi var best til å lage frispark og best til å drikke te i pausen. Vi ledet til og med 2-1 i faktiske scorete mål mens klokka tikket mot kampslutt.
Dermed var utfallet gitt. Det eneste logiske var at vi skulle tape 2-3 – som mot Wrexham på samme bane i januar. Sånn er det bare.
Mange bytter.
Fire dager etter en aldeles begredelig Swansea-kamp byttet Julian Stephan sju navn i startoppstillingen. Vi er vant til rullering, så bare ett av dem fikk oss til å heve øyenbrynene. Det var da vi oppdaget at Paul Nardi sto i mål. Franskmannen var plutselig forfremmet fra tredjevalg til førstevalg foran en Ben Hamer som fortsatt satt på benken og en Joe Walsh som tuslet rundt i kulissene og så både frisk og rask ut.
Vi spilte en gnistrende første omgang. Svenskekeeper Zetterstrøm kom imellom da Richard Kone skjøt fra kloss hold i det fjerde minuttet, og Harvey Vale satte returen i stolpen. Det eneste vi fikk over noen linje i denne fasen av kampen var imidlertid Amadou Mbengue, som i stor fart tok et hekkehopp over reklameplakatene og dundret inn i både første og andre benkerad.
Han trengte et par minutters pause – nøyaktig som da han mot Preston forleden måtte ha timeout etter å ha løpt som en stridsvogn inn i egen keeper. Fyren er som en usikra artillerigranat på to bein, og vi veit aldri hvor han lander neste gang.
Foto QPR FC
Vi går opp i ledelsen.
Da vi tok ledelsen var det på et vakkert angrep. Daniel Bennie kom opp langs høyre side og la tilbake til Harvey Vale som på andre touch satte ballen nede i keepers venstre hjørne. Det ble nesten 2-0 minuttet etter, da et gnistrende skudd fra Kieran Morgan strøyk like over tverrliggeren.
QPRs svakeste periode før pause var de ti minuttene fra vi gjorde 1-0 til Oscar Fraulo utlignet på Derbys første sjanse i kampen. Det straffer seg ofte å ikke få ordentlig treff når man forsøker å klarere en corner, og Oscar var meget presis fra 18 meter.
Det sto 24 minutter nå, og i de neste drøye 20 var vi imidlertid tilbake på vårt aller beste. Farten og intensiteten var noe av det mest overbevisende vi har sett på mange uker. Skuddene haglet fra både Smyth, Morgan, Varae og Vale, men i den grad de traff innenfor stolpene var de ikke gode nok til å lure Zetterstrøm.
Da vi i overtiden trodde vi hadde gjort 2-1 direkte fra corner annullerte dommeren etter en imaginær dytt på den samme svensken. Fyren fikk midtskillen ut av ledd og fektet så mye med armene at dommeren lot seg overbevise.
Pause tid.
Det eneste vi ikke likte da pausen kom, var at vi ledet 58-42 i ballinnehav. Vi har ikke vunnet en kamp med den type statistisk overtak siden finaleseieren over Fulham i West London Observer Cup i april 1893.
I andre fortsatte likevel QPR-dominansen. Bennie gjorde en kopi av angrepet som ga 1-0. Cut-back-pasningen var like god, men norske Sondre Langås blokkerte skuddet fra Vale. Det gjorde han imidlertid ikke da Richard Kone i minutt 54 laget 2-1. Elfenbeineren utførte ren magi da han tok imot en passning med ryggen mot mål midt inne i en klynge, trikset rundt sin egen akse med 4-5 berøringer og pirket ballen inn i hjørnet fra nesten liggende stilling!
Foto QPR FC
Moroa fortsatte. Kone skjøt, innbytter Rumarn Burrell skjøt, Paul Smyth skjøt – men det var Sondre Langås som scoret! Han fikk headet inn etter et frispark fra skarp vinkel, nærmest en corner fra litt kort hold.
Våre stream-kommentatorer Taylor og Andy omtalte ham konsekvent som Long-ass. Vi kunne ikke være mere enig! Shit happens. Fyren skal holde både Killman Emmbapapp og Sadio Mané i hvert sitt jerngrep i 180 minutter i VM til sommeren hvis vi skal tilgi ham dette!
Det snur.
Da hadde det gått 76 minutter, og vi hadde vært desidert best i de aller fleste av dem. Nå snudde imidlertid tidevannet. I de siste 15 ordinære minuttene og gjennom alle de ti ikke-ordinære var det geiter opp og rams i mente. De ville dyra var imidlertid ikke mere treffsikre, det konstante presset til tross, enn at de bare fikk inn ett eneste skudd på mål. Det kom da Jaydon Banel leverte en Chair spesial og skrudde inn 3-2 i lengste hjørne i minutt 88.
Himmel og hav. Det nærmeste vi hadde kommet en målsjanse etter utligningen var da Paul Smyth lobbet fra midtsirkelen. Han har scoret derfra før, men det var den gang og itte nå.
Slik sluttet Loftus-sesongen 2025/26. Vi har vunnet 10 og tapt 10, noe som ikke akkurat er opprykksform. Vi har absolutt sett positive tegn i laget denne sesongen, men de har vi ikke ork til å skrive om etter å ha fått en slik avslutningssalutt som en neve over neserota.
Spillere og trenere tuslet rundt på matta etter kampslutt for å applaudere supporterne. Ikke fordi de hadde lyst, men fordi de syns de måtte. De så mest ut som om de gikk i søvne mens de klødde seg på håndbaken. Julien Stephan plukket opp en baby som han kysset med samme entusiasme som en politiker som har skjønt at han kommer til å tape valget.
Neste kamp.
Til helgen skal alle på jobb igjen, på Portman Road mot et Ipswich som står klare til å feire en kjapp retur til Premier League. Traktorfansen gleder seg sikkert. Vi for vår del er ikke så sikre på at vi gleder oss like mye.
QPR – Derby 2-3 (1-1) Vale 13, Koné 55
Lørdag 25. april 2026
17.131 tilskuere
Nardi, Mbengue (Adamson '45), Edwards, Clarke-Salter, Norrington-Davies, Bennie (Burrell '61), Morgan (Madsen '61), Varane, Smyth (Saito '78), Vale, Koné (Chair '67)
Gult: Burrell
