Av STIAN KARLSEN

Lørdagens kamp var en skikkelig matchball som ble skuslet bort på en særdeles kjedelig måte. 

Da James Collins spilte håndball i eget felt og QPR ble tildelt straffe midt i den første omgangen, så var det mange som tenkte "Yes, endelig har vi litt flyt!". 

Det gleden varte helt til vår store helt og målmaskin la ballen til rette på krittprikken som skal være 11 meter fra mållinjen. "Alle" var sikre på at målprotokollen ville vise 1-0 straks etter. På verst tenkelige tidspunkt så drar Charlie Austin frem en forferdelig svak straffe som West Ham-målvakt Adrian har få problemer med å ta. 

Fra der av og ut så skjønte man at dette ikke kunne gå veien. Ikke denne lørdagen heller...

Helt og syndebukk
La det ikke råde noen tvil; uten Austin sine bidrag denne sesongen så hadde vi sannsynligvis i praksis vært klare for championship allerede. En slik spiss har vi ikke hatt siden Les Ferdinand sine glansdager på midten av 90-tallet. 

Likevel er det malurt i begeret. Charlie har bommet to straffer denne sesongen, og de har kommet på absolutt verst tenkelige tidspunkter. I tillegg til den mot West Ham så bommet han i seriepremieren mot Hull. QPR fikk en kjip start på sesongen. Viktigheten av den bommen blir selvsagt spekulasjoner, og jeg påstår ikke at den blir avgjørende for et eventuelt nedrykk, men seriepremieren er en av årets viktigste kamper og endte ikke bra for QPR sin del. 

Nå har Charlie Austin gjort sin del av jobben og kommer uansett til å fortsette karrieren i Premier League. Om det blir med QPR er vel ytterst tvilsomt. 

Leroy Fer tilbake
Hyggelig at Leroy Fer er tilbake på banen. Det er ikke sikkert det blir så mange kamper til i QPR for nederlenderen, men hyggelig var det okke som. Fer er den spilleren som ble hentet før sesongen som har innfridd desidert mest, og også han kommer uansett til å spille på øverste nivå neste sesong. Kjedelig, og fryktelig ubeleilig, med det lange skadeavbrekket han har hatt. 

Tidlig å be om, men la oss håpe han kan trylle frem storform allerede de neste par helgene. 

Borte bra
Vanskelig å holde noen form for optimisme oppe etter lørdagen. I tillegg til at vi sviktet selv så gikk de fleste andre resultater i feil retning. Med fire poeng opp og en kamp mer spilt så trenger man ikke være Einstein for å skjønne at vi må ta med oss noe fra de to kommende bortekampene mot Liverpool og Manchester City. Aller helst seks poeng selvsagt, men håp vil vi sannsynligvis ha dersom vi plukker med oss fire eller tre også. 

Håpet kan ingen ta, og møtene med Liverpool og Manchester City kommer på et ganske gunstig tidspunkt. Da tenker jeg formmessig og hva lagene har å spille for. Liverpool er preget av oppgitthet etter at FA-cup finalen røk og en topp 4-plass i ligaen ser bortimot umulig ut. 
For Manchester City sin del så har de ingen mulighet til å innhente serieleder Chelsea og har vist haltende form den siste tiden.

Vi har vist under Ramsey at vi kan prestere på utsiden av Loftus Road, og jeg må innrømme at jeg husker svært godt at Jamie Mackie satte inn 3-2 mot Liverpool (riktignok på Loftus Road) i 2012. Det reddet oss den gangen. Husker forøvrig siste seriekamp borte mot Manchester City på Etihad den samme sesongen ;) 

Vi har kanskje gitt opp, men vi har ikke helt gravd oss ned enda... 

U R´sss