Av ALLAN KLO

De som har lest Jo Nesbøs bok eller fikk med seg filmen som kom i 2011, vet at "Hodejegerne" er et drama av de sjeldne. Omtrent som å følge QPR år ut og år inn. Oppturer, nedturer og alt det der. Dette kan vi alt om.

I TV-serien er Ingrid Giævers rollefigur QPR-supporter - av alle ting. Og det er på en viss stadion i W12 hun inviterer sin utkårede på date.

Kunsttyv

Roger Brown heter han, og er fyren som tilsynelatende har en svært godt betalt jobb som nettopp hodejeger, altså å finne de beste kandidatene til overbetalte stillinger i næringslivet. Det få vet er at han har ekstrainntekt som kunsttyv, som igjen finansierer et hinsides pengeforbruk.
I serien veves skjebnene til Roger og Diana sammen, før det tar av etter at en mystisk aktør fra Nederland entrer scenen.

Hva er ditt forhold til fotball?

- Det er gøy! Jeg blir alltid engasjert under de store mesterskapene, VM og EM. Det går jo en stund mellom hver gang, men heldigvis har jeg en bror som lærer meg offsidereglene for hver gang haha! Uansett, under disse mesterskapene ser jeg masse fotball, forteller Ingrid Giæver.

Ikke overraskende er broren Liverpool-supporter. Og med en onkel som er Manchester United-supporter er hun som harmløs observatør sikret underholdning når disse lagene møtes.

- De synes jo det var veldig stas at jeg hadde vært på Loftus Road og spilt inn scener der, sier 21-åringen

- Så har jeg en lillesøster som har spilt på Grüner IL i mange år, og som ble kjempeflink. Ja, og få med at jeg gikk på skolen med Omar Elabdellaoui, og bryr meg litt ekstra om Norge når han spiller landskamp.

QPR-Celtic

Kampen som Tottenham-supporter Jo Nesbøs bok tar utgangspunkt i, er vennskapsoppgjøret mellom QPR og Celtic 13. juli 2002. Det endte med hele ti mål, dessverre bare tre av disse scoringene gikk i QPRs favør. 3-7 der altså.

Men, QPR scoret først, en scoring som blir gjenskapt i serien. I en artikkel signert Dag Håkon Hellevik i en tidligere versjon av Superhoops fremkommer det av kampreferatene at Andy Thomson spilte fri Kevin Gallen med en fiks liten hælpasning. Så nå får vi se hvor lett dette har vært å kopiere!

- Målet blir imidlertid ikke scoret på QPRs stadion, forteller regissør Geir Hopland.

- Vi slapp ikke til på gresset, så fotballsekvensene blir filmet i Oslo. Tilskuerne sitter imidlertid på riktig tribune, og de er filmet i de riktige gatene og utenfor de riktige stadionportene. Vi må gjøre en liten digital jobb med navnet riktignok, det står jo ikke Loftus Road på veggen slik det gjorde i 2002, men slikt kan fikses digitalt.

Filmtriks

Scenene med QPR-supporter Diana og Roger er altså gjort på en av tribuneseksjonene på Loftus Road.

- Det skjedde jo ingenting ute på gressmatta. For å gi et inntrykk av at vi faktisk satt og så på en kamp, fulgte vi en slags pinne med en bøtte på toppen som fortalte hvilken vei vi skulle se. Det fungerte! Jeg må jo si at dette er en vakker stadion, og det var jo en opplevelse i seg selv å sitte på trange setene presset sammen med masse statister, forteller Giæver.

Motspiller og hovedrollen spilles av Axel Bøyum (kjent fra NRKs «Heimebane»).

- Det jo litt morsomt at jeg spiller en karakter som har peiling på fotball, mens Axel er en rollefigur som ikke har peiling. I virkeligheten er det jo helt motsatt. Axel elsker jo fotball. For ham er dette livet selv, og jeg har ikke noe særlig peiling! Det er litt morsomt.

QPR

Vi tar et øyeblikk for å hoppe inn i Jo Nesbøs bok. Roger Brown er nemlig full av undring over at jenta han har forelsket seg i har valgt å heie på et lag som QPR.
Vi snakker om et spørsmål som noen av oss muligens, og i vårt stille sinn har stilt oss sjøl innimellom. Kanskje på dager da et nedrykk er et faktum. Kanskje på dager da et forventet opprykk går til bloksberg. Her er det flere muligheter.

Så Roger spør:

- Hvorfor heier du på et lag som QPR?

Svaret fra Diana er like enkelt som det er elegant:

- Det er ikke jeg som trenger QPR, det er QPR som trenger meg.

Så fint kan det altså formuleres. Takk til Nesbø for den (red. anm.)

- Desto viktigere med fans. Jeg har venner som sier at det eneste som kan få de til å gråte, er når laget deres vinner eller taper. Det sier jo en hel del om hvor sterk denne supporterkulturen er, sier Giæver.

Seks episoder

Det er Geir Henning Hopland som har regissert TV-serien. Sammen med Rolf-Magne Andersen har han også skrevet manuset som skal bære seks episoder fra og med fredag 2. september.

- Scenene som involverer QPR kommer i første og sjette episode, forteller han.

Hopland er Liverpool-supporter, men medgir å ha en svakhet for QPR.

- Det er noe med disse draktene. Det er jo det.

Datter med retrodrakt

Under innspillingen av TV-serien måtte de ha tidsriktige drakter, også for supporterne. Dette inkluderte barn.
Hopland kom over en QPR-drakt fra 2002, altså samme år som QPR spilte mot Celtic. Denne drakten lot han datteren ha på seg under et privat opphold i London i påsken. Med hotell i Notting Hill, var det kort vei til kjerneområdet for QPR i Shepherds Bush, en drøy kilometer unna.

- Hun hadde den på i hele påska. Det merket vi når vi var ute i gatene. Usedvanlig mange kom bort til oss og kommenterte drakten, de fleste QPR-fans. Det er godt mulig jeg har skaffet dere en ny tilhenger, smiler bergenseren.

Adidas 1986

Når det gjelder drakten som Ingrid Giæver har på seg under innspillingen, så er det heller ingen reproduksjon. Drakten er en original fra 1985/86-sesongen, Adidas-varianten som også ble brukt i ligacupfinalen mot Oxford 20. april 1986.

- Jeg kjøpte noen drakter for egne penger fordi jeg ville ha det skikkelig under innspillingen. Tanken er å gi den bort til supporterklubben. Den kan jo bli en fin premie i en utlodning eller en konkurranse. Jeg har forstått det slik at denne drakten er et lite klenodium, sier Hopland.

"Hodejegerne" har premiere på TV2 Play fredag 2. september.